Bokelskere.no

Dette er diskusjonstråden for Dystopisk lesesirkels 26.bok: Fordi overlevelse ikke er nok. Alle som dumper vorti denne tråden er hjertelog velkommen til å dele inntrykk, meninger m.m. Bare husk å merke innlegget ditt dersom du røper noe. Leseperioden er juni 2021, muligens litt ut i juli for jeg er forsinket med å informere alle om denne boken :)
Her finner du den generelle diskusjonstråden om lesesirkelen: https://bokelskere.no/tekst/288884/
Sjekk også ut nettsiden vår som har i formasjon skriv lenkebeskrivelse herom dystopier og tidligere leste bøker: https://dystopisklesesirkel.wordpress.com/

God lesning!

Litt treig, men lest ferdig boka i dag. Dette er en av de bedre dystopiene jeg har lest! Jeg har sikkert nevnt mer enn en gang tidligere at jeg liker serien The Walking Dead og at det er fordi jeg liker å se hvordan menneskeheten takler at verden slik man kjenner den, «går under». Derfor syntes jeg «Metro» var helt topp og nå også denne. Jeg har ikke satt like mye pris på de dystopiene som handler om roboter osv.. Jeg liker nok bedre de historiene der alt på en måte går tilbake til null. Jeg synes det er en rød tråd i boka, noe som knytter historien sammen, og det er dette manuskriptet til tegneserien som Miranda skrev/tegnet. Med dette binder forfatteren historien sammen og man får en følelse av at selv om verden er stor og uoversiktlig, så vil det likevel finnes mennesker som kjenner deg igjen fra før sammenbruddet. Forfatteren gjør svært gode beskrivelser. Det er en roman hvor det skjer mye, men samtidig ikke masete. Jeg syns blandingen av før og etter sammenbruddet gir en fin effekt. Noen av karakterene forstår man kanskje ikke meninga med før man har lest hele boka. Hva synes dere andre? Og hva med den oppdagelsen av at det er kommet elektrisitet igjen i et område de kan se; det er jo en liten hentydning om at ting vil ordne seg. Menneskene vil klare å bygge opp et samfunn igjen. Et hint om at det går bra. Eller tenker dere noe annet?

fordi jeg liker å se hvordan menneskeheten takler at verden slik man kjenner den, «går under».

Helt enig! For meg er dette selve essensen i en fortelling som bruker sjangeren post-apokalypse som et rammeverk.

Menneskene vil klare å bygge opp et samfunn igjen. Et hint om at det går bra. Eller tenker dere noe annet?

Ut av asken reiser det seg som regel noe nytt, men hva er ikke alltid godt å si. Ta europas historie for eksempel: Da Romerriket mer eller mindre imploderte under sin egen vekt gikk vi inn i en mildt sagt turbulent periode - som i grunn har vart helt frem til nå (litt avhengig av hvor pirkete man ønsker å være) - men så har det også vært en eksplosiv utvikling når det gjelder helse og levestandard det siste hundreåret. OG akkurat dette er en av grunnene til at det er givende å lese den eldste Sci-Fi-litteraturen som finnes, fordi historiene ofte befinner i den fremtiden som er "vår tid".

Og leser man til eksempel Gombrichs "En liten verdenshistorie" og Schwanitz' "Dannelse" (historiedelen), så blir man fort slått av hvor store konsekvenser små tilfeldigheter har hatt på Europas historie (og da tenker jeg ikke først og fremst på verdenskrigene)

Ja, jeg liker nok de post-apokalyptiske dystopiene bedre enn de dystopiene hvor verden har utvikla seg til å bestå av maskiner/menneskelige roboter. Det er noe med å se hvordan mennesket går fra å ha alt til å ha ingenting, for så å måtte takle det.

Jeg har nok ikke lest så mye av eldre sci-fi, men har lest feks Klodenes kamp av HG Wells. Den er utgitt i 1898. Føltes ikke som det kunne være så lenge siden den ble skrevet.

Leser tilfeldigvis denne boka nå. Foreløpig er jeg sånn delt i oppfattelsen. Når de bruker honnørbetegnelsen "Post-apokalypse" forventer jeg mindre dagliglivbeskrivelser fra kjendisliv før katastrofen, og mer fra hvordan de håndterer ting etter krisen. Tilbakeblikk via korte glimt er helt ok, men de lange passasjene fra livet til Arthur Leander er mer eller mindre uinteressante, selv om de henger sammen med en del av elementene som befinner seg i bokas nåtid.

Jeg vet ikke hvor langt du har kommet og vil ikke røpe noe, men kan vel si litt.. jeg kan forstå hva du mener, men etter å ha lest hele boka ferdig i dag, så tenker jeg at Arthur har en stor rolle i det som jeg oppfatter som den røde tråden i boka. Men hvordan hans rolle står så sterkt i det, ser man nok ikke før helt mot slutten.

Ferdig med boka nå. Joda, jeg er med på det du sier om at Arthur og hans liv på sett og vis berører de andre hovedpersonene i boka, men for meg gjør det ikke ham og beskrivelsene av livet hans mer interessant. Men så syns nå jeg at boka fint kunne stoppet etter kapittel 52. Det hadde vært en nydelig poetisk slutt på boka.

Jeg har lest den i bookbites og har ikke lenger tilgang på den. Får derfor ikke sjekka det stedet du tenker den kunne slutta. Syns du boka samlet sett er bra?

Absolutt! Men jeg må ærlig innrømme at jeg i de kapitlene som handler om hverdagslivet hoppet bukk over lengre sekvenser som jeg så hadde liten relevans for bokens nå-tid. Likevel fikk jeg med meg hvordan de fikk enkelte av eiendelene sine, samt hvordan de ulike personene kjente, eller kjente til, Arthur Leander.

Men med tanke på språket i boka, tempo i handlingen, situasjonsbeskrivelser og teater-aspektet kommer jeg nok til å ha denne med på "Anbefales"-lista mi. Den er også mindre pessimistisk og politisk enn en del annet litteratur i dette segmentet, så jeg tenker den kan være en fin introduksjon til sjangeren

Jeg tror også denne kan være en god introduksjon til sjangeren. Mye pga at forfatteren har et lettlest språk. Jeg har skrevet en kommentar på boka med skjult tekst om du vil se nærmere på hva jeg syntes. Det jeg har glemt å nevne er dette med valget av karakterer. Det handler jo mye om teater. Skulle undres om dette er bevisst fra forfatterens side, som for å si at uansett hva som skjer i verden så trenger mennesket kulturelle avbrekk. Som for å holde ut?

Det tror jeg helt garantert. Og det er jo ikke bare teater som trekkes frem: musikk, tegneserie, tv-serier (tittelen er jo fra en episode av Star Trek), museum, sladderblader, historiefortelling, religiøse tekster og andre bøker (Overgangen av Justin Cronin får et lite indirekte nikk) er andre kulturelle uttrykk som også er viktige for rammefortellingen, og som slutter opp om tittelen på boka.

Jeg skal lese den skjulte kommentaren din.

Kultur overlever alt. Og folket trenger kultur i alle disse formene du nevner. Det løfter dagen og får de til å drømme og undre seg. Ikke minst får teater dem til å føle.

Jeg synes det er så rart hvor ulike vi er som lesere. Jeg synes denne boken var ganske kjedelig og uinteressant. De mange historiene ga meg ingen ting, jeg ble ikke nysgjerrig på noen eller noe. Jeg skjønner verdien boken kan ha, og det er veldig kjekt å lese hvordan dere skriver om den. Da kan jeg anbefale den videre selv om jeg ikke likte den i det hele tatt. :)

Det er det som er spennende med å diskutere disse bøkene. Jeg har ikke satt så pris på enkelt andre bøker som jeg har sett at du likte!

Ja, godt vi er ulike! Jeg syntes boka var veldig bra og ble raskt ferdig med den. Hanne og andre i tråden forklarer bra positive trekk ved boka.

Jeg leste boken for ca 6 mnd siden i en annen lesesirkel, så ta forbehold at alt ikke er helt ferskt i minnet!

Jeg liker i utgangspunktet historier med reising. Jeg liker dystopier. Men denne fikk jeg ikke taket på! Det er litt det samme problemet som med Den anstrengte øya, tror jeg. Vi følger mange folk/situasjoner og får ikke gått i dybden på så mye. Jeg digger scenene på flyplassen, og kunne godt vært hele boken der.

Lurte også på hva som kjennetegner språket i denne boken. Hva mener du? Jeg forsøker å sette fingen på hva jeg liker med språk og ikke. Aksel Selmers Ekspeditøren,f.eks., den elsket jeg måten språket og stemningen ble skildret. Mens i denne boken er jeg ikke så begeistret. Spent på om noen har innspill på det!

Så synd at du den ikke fenget deg. Selv leste jeg den i 2015, så enkelthetene står ikke tydelig for meg, og jeg har derfor ikke så mye å bidra med, annet enn at jeg syntes boka var god og ga den en 5 på terningen.

Halvveis i boka. Bra det ikke har gått sånn med coviden vår.

Boka ble innkjøpt og påbegynt i går, originalversjonen på engelsk. Lettlest, så har allerede kommet et stykke. Virker svært lovende!