På side 67 opplever jeg at boken blir komprimert ned til et eneste avsnitt, et avsnitt som altså gjenspeiler eller er en minimert utgave av hva jeg leste over en 80-90 sider før jeg ga meg - og som stadig gikk igjen. Her er et ekstrakt av avsnittet: ....vi måtte gjennomføre en sikkerhetsundersøkelse av fabrikken og komme opp med en sikringsplan for anlegget. Dessuten måtte jeg gjennomføre en trusselvurdering for de ansatte, eiendelene og driften, og komme opp med en handlingsplan for de mest alvorlige truslene. Videre måtte jeg sammen med Marc finne den beste formen for å utvikle samarbeidet til Omar. Sitat slutt. Det er klart at hvis en i underkant av en 100 sider får gjentatt til stadighet disse yrkesbegrepene slik som over her, eller f.eks ...plan for krise håndtering, ....presenterte noen litt luftige risikoanalyser osv osv - det at man møter altfor ofte en slik yrkessjargong gjør at det faller et ras med lesere av underveis. Dette opplevdes negativt men det var også positive sider i min bokopplevelse som jeg synes jeg bør ta med: Wærness skriver godt og klarer å bringe inn en nerve i boken som imponerer over flere titalls sider. Han observerer godt og det er fornuftige avveininger han presenterer for oss i sitt virke som risikosjef i Syria. Syriske mellommenneskelige forhold er han også innom flere ganger, - og i det litt større bildet Syrisk kultur fortalt og tolket gjennom øynene til en nordmann. Mye interessant her, men det ble alle disse gjentakelsene her i denne boken, som gjorde at nedsiden ble større enn oppsiden, dessverre.
Viser 4 svar.
En god forlagskonsulent burde ha ryddet opp i den slappe språkbruken du beskriver. Boka til Wærness er viktig fordi han representerer et annet ståsted enn journalistenes og hjelpearbeidernes som vanligvis uttaler seg om borgerkrigen i Syria.
Takk for svar. Allikevel håper jeg Wærness vil fortsette med skrivning. Den er poengtert og strigent, fint tempo og ting utvikler seg raskt, - eller ihvertfall noelunde raskt, som passer undertegnede bra. Joda, håper Jacob Wærness begår enda flere sakprosabøker jeg, men at - som du påpeker Harald K - forlaget intervenerer noe.
Det er sakprosa i aller høyeste grad, Jacob Wærness bor da i Damaskus der han også jobber ved hovedkontoret i Syria mens sementfabrikken ligger nordover i Syria. Det er hans bakgrunn fra de hemmelige tjenester i Norge som har bidratt til hans kvalifikasjon som Risikosjef i Syria ved denne industrielle sementprodusenten i Syria. Så skjer det at hans tid i Syria sammenfaller med den arabiske våren og det er dette vi kan lese om i hans beretning i fra Syria. Midt i boken ser vi billeder som dokumenterer hans tid i Syria.
Sist sett
