Bokelskere.no

Det er litt for langt mellom drammene i Elsa Morantes to bøker om andre verdenskrig. Jeg forlanger ikke at en bok på 605 sider (Historien I og II er slått sammen til én i den norske versjonen jeg leste) skal holde tempoet oppe på hver side. Men boka forsvarer ikke lengden.

Min interesse for Historien varierte sterkt. Noen deler av den er opprivende å lese, som scenen hvor togvognene med jøder er klar til avgang i Roma i retning utrydningsleirene. Eller når en gruppe italienske partisaner overfaller en tysk patrulje. Eller når en tysk patrulje mishandler og dreper en mor og en datter.

Jeg tror denne boka er en god skildring av hvordan krig oppleves. Mye av tiden er venting, usikkerhet, sult, rykter og tanken på overlevelse. Volden er der, men oppleves ikke tett på livet hele tiden av en sivilbefolkning.

Når det er sagt, synes jeg disse skildringene av hverdagslivet var ganske kjedelig beskrevet. (Etter denne boka har jeg ikke behov for å lese om hunder på en god stund. Dyr er kjedelige!) Jeg fikk en viss godhet for hovedpersonen Ida og hvordan hun ble dratt inn i begivenhetene uten å be om det. Sønnene hennes er de to andre sentrale personene, og krigen preger dem alle.

Når freden kommer, blir den ikke feiret, men oppleves som et mildt skifte i en hard hverdag. Min favorittsekvens kommer mot slutten av boka, hvor en av de traumatiserte overlevende partisanene holder en lang tale på en bar, om historiens gang, konsentrasjonsleirer, moral, ideologi og mye mer. Folkene som sitter der vil heller spille kort og drikke øl.

Jeg leser den scenen som forfatterens avsluttende ord til oss lesere. Krig har bare tapere og de underliggende samfunnsstrukturene ligger fast. Resten av boka er fortellerstemmen (et "jeg" som viser seg ganske ofte) mer pratsomt til stede enn jeg hadde behov for.

Jeg undrer meg over at store, tykke romaner ofte berømmes så høyt. Er det fordi det regnes som en prestasjon for leseren å komme seg gjennom dem? Eller enda verre; ved å lese en tykk bok slipper du å tenke på hvilken bok du skal begynne på når du er ferdig med den du nå holder på med. Selv liker jeg korte romaner, men som mange andre har jeg også Historien stående, foreløpig ulest, i bokhylla. Takk for anmeldelsen.

Akkurat denne boka hadde tjent på å bli komprimert, ja. Mulig at det oppleves annerledes hvis man leser den som to bøker, men etter min mening er bok 2 betydelig dårligere.

Jeg tror kanskje ærbødigheten for tjukke bøker er mindre i dag enn før. At verden spinner raskt i dag, må gjøre noe med tålmodigheten vår for å lese lange bøker.