Det er sjelden jeg kommer over relativt nye bøker som dette. En bok som gir en rolig glede, fyller meg med håpefullhet samtidig som jeg bare vil lese videre. En bok som ikke er basert på at den pumper adrenalin rundt i kroppen, men som stille inspirerer og strekker seg lenge før den bygger seg opp mot det dramatiske høydepunktet. Ingredienser som også hører til min private vidunderlighets-liste: Gudinnekult, kvinnefellesskap og et førindustrielt samfunn med en ro det er balsamisk å lese om.
Sist sett
