Jeg ble veldig revet med av settingen og ideen selvom den selvsagt er grusom i seg selv. Jeg elsker bøker som stiller opp et alternativ samfunn, enten dystopi eller utopi, her et nådeløst nazi-samfunn. Et stykke ut i handlingen brøt boka med de romantiske forventningene til kjærlighets-"objektet", og det ga et skuffet dupp i lesinga for min del. Kanskje fordi jeg hadde skrudd forventningene inn på ungdoms-dystopi-sjangeren der hovedpersonens store kjærlighet pleier å være en man kan regne med og tillate seg å forelske seg litt i. Samtidig må jeg si at det er en kul vri at hovedpersonens utvikling og oppvåkning kommer først. I siste ende kan man bare stole på seg selv.
