Denne boka gjorde et uutslettelig inntrykk. Jeg leste den da den kom, så jeg husker den gjennom et slør av tid og glemsel. Jeg husker at jeg lå i køye-senga på en fjellhytte naglet fast i boka, uten evne til å rive meg løs og nyte påskefjellet. Jeg vred meg av pinlighet på hovedpersonens vegne og lot med ryste dypt. En venninne av meg meldte at hun var helt satt ut i dagevis etter å ha lest den. Så den eneste grunnen til at jeg ikke gir denne seks er at jeg ikke er helt sikker på om jeg liker å settes i den tilstanden av skam og rystelse når jeg leser (selvom det er imponerende at forfatteren får til det), men hvis du liker det og samtidig har en viss toleranse for at forfatteren bruker tid og plass på referanser og kontekst (hvis jeg husker rett), er den vel verdt et forsøk.
Sist sett
