Bokelskere.no

Jeg oppfatter det slik at noe av det viktige ved personen Herdis er at hun står i en slags mellomposisjon mellom ulike kontraster. For det første befinner hun seg i en alder mellom småbarn og ungdom. Nå vet jeg ikke riktig hvor mange år bokas handling strekker seg over (kan ikke finne at det er antydet), men det er klart at det er flere år gått mellom romanens begynnelse og slutt, og Herdis har utviklet seg, forandret seg.
En annen kontrast er familieforholdene. Moren og faren er ganske ulike personligheter, den livlige moren og den langt tausere faren. Og ser vi på familiebakgrunnen, besteforeldrene, blir forskjellen enda større, På den ene siden har vi morens tysk-jødiske familie der kultur og livsglede har rotfeste. På den andre siden den religiøse farmoren og all hennes «okking» om synd og straff. Begge sider preger Herdis som blir stående midt i mellom.
For det tredje er det Herdis sin dragning mot musikken, mot fantasien, mot alt som er vakkert. Men denne dragningen begynner å slå sprekker når verdens brutale virkelighet velter inn over henne. Det er en tid full av brytninger hun lever i. Første verdenskrig raser ute i Europa. I Russland skjer den store revolusjonen som kommer til å snu opp ned på gamle samfunnsstrukturer.

Neste bok (ved neste nymåne) starter når Herdis er 11 år.
I Trylleglasset (bok 1, noveller) er ikke Herdis begynt på skolen.

Takk for opplysningene. Det snakkes også i boka om noen historisk-politiske hendinger. Kanskje de også kan hjelpe til med å tidfeste. (Jeg har ennå ikke undersøkt.)

I siste novelle i Trylleglasset får Herdis beskjed om at foreldrene skal skilles, og like etter bryter bybrannen ut. Bybrannen var visstnok i januar 1916.

Men Musikk fra en blå brønn begynner før foreldrene skilles. Familien snakker om den nye krigen, så det er antagelig sensommer 1914.

Etterhvert blir det dyrtid og varemangel. Omtrent halvveis i boken nevnes en generalstreik. Dette var visstnok en landsomfattende aksjon (Store norske leksikon skriver at 300.000 nordmenn over hele landet deltok i dyrtidsaksjonen), og skal ha skjedd den 6. juni 1917.

Så vidt jeg forstår slutter boken mens verdenskrigen fremdeles pågår, og siste kapittel skjer sensommeren 1917.

I begynnelsen av Ved neste nymåne nevnes det at det pågår fredsforhandlinger i Brest-Litovsk, så da er vi kommet til månedsskiftet februar/mars 1918.
Omtrent samtidig fortelles det at spanskesyken så vidt er begynt å bre om seg i Bergen (juli 1918), og legen skriver ut resepter på Whiskey og Cognac til huset.
(Visste dere forresten at ikke bare leger og tannleger kunne skrive ut slike resepter, men også veterinærer?!)

Brennevinsforbudet gjaldt fra julen 1916, men det virker ikke som om herrene i Herdis’ miljø har vanskeligheter med å få tak i slike varer. På sommerfesten gjør de til og med narr av arbeidsfolk som ikke har råd til å skaffe seg skikkelige varer, og tøyser med at de må nøye seg med å drikke hårvann og terpentin. Men hvem er det som risikerer livet for å frakte Cognac og Whiskey til Norge, slik at de høye herrer kan pimpe seg gjennom krigen?

Flott! Mange takk! Her har du gjort kjempegod recherche. Vet du forresten når på året i 1917 den russiske revolusjonen fant sted? De snakker jo om den under familieselskapet omtrent midtveis i boka.

I det samme familieselskapet snakkes det om tsarfamilien som var satt i fangenskap. Dette skjedde i mars 1917 etter vår kalender.

Oktoberrevolusjonen etter russisk tidsregning (25. oktober 1917).
7. november etter vestlig tidsregning.

Det er grunn til å tro at alderen til Herdis når romanen begynner sammenfaller med den alderen forfatteren selv var i på dette tidspunktet; nemlig starten av 1. verdenskrig. Hun er født i 1906.

Mener du at bøkene om Herdis kan være en slags "forkledd" selvbiografi fra forfatterens side? Jeg har ikke lest noe om Nedreaas selv, men vet du om andre ting i livet til Herdis (familieforhold osv) stemmer overens med forfatterens eget liv?

I et intervju med Haagen Ringnes i 1976 benekter Torborg Nedreaas at bøkene om Herdis er selvbiografiske.
Ringnes: Du var skilsmissebarn, slik Herdis også var det. Det har kanskje satt sine spor?
Nedreaas: Nå er jo ikke dette noen selvbiografi, og når jeg har brakt inn skilsmissen, er det først og fremst fordi den utgjør et vondt og viktig kapittel i Herdis’ liv.

Og lenger ute i intervjuet.
Ringnes: Og fra og med Trylleglasset har altså Herdis bitt seg fast?
Nedreaas: Ikke bare Herdis, men det som omga henne: Miljøet, de andre barna der, hennes forhold først og fremst til de voksne. Og de voksne i og for seg. Jeg har ikke først og fremst villet skrive noen bok om denne Herdis, men la henne avspeile dem som omgir henne og den tiden hun lever i. Altså sett fra Herdis’ egen synsvinkel.

Dette utsagnet harmonerer med et avsnitt i artikkelen gretemor la ut: «Torborg Nedreaas har selv hevet at skildringen av jobbetiden er «det viktigste» i Musikk fra en blå brønn: «meget viktigere enn Herdis og hennes jålerier».

Tilbake til intervjuet.
Ringnes: Uansett om det du beskriver er såkalt virkelighet eller såkalt fantasi, så er det tydeligvis selvopplevd på en eller annen måte?
Nedreaas: Ja, naturligvis. Jeg kan ikke tenke meg at en forfatter på denne jord ville kunne sette seg ned og skrive om ting han/hun ikke på en eller annen måte har levd igjennom selv – medlevd eller opplevd gjennom sin egen fantasi.

Hele intervjuet, ja hele boken som intervjuet står i; Reflekser i trylleglass anbefales!

Ja, har lest litt om Torborg Nedreaas nå, og flere steder står der at historien om Herdis minner om Torborgs oppvekst, at den er delvis "biografisk". Det er en roman, men at mye er tatt fra/ inspirert av eget liv.

Her er noe fra SNL

Torborg Nedreaas ble født i Bergen og var sterkt knyttet til byen og dens dialekt, men hun bodde også mye på Stord og tre år i Hellerup utenfor København i barndommen. Familien hun kom fra, var småborgerlig og sosialt ambisiøs. Derfor gikk hun på private skoler der hun ikke følte seg hjemme. Faren var kontormann, men ble aksjespekulant under den såkalte jobbetiden mot slutten av første verdenskrig. Moren arbeidet som husholderske. Hun var halvt jødisk, oldebarn av en av de første jødene som fikk slå seg ned i Bergen, og Torborg hadde mye kontakt med den store slekten av jøder i Norge og Tyskland, selv om moren og hun selv var kristne og døpt.
Det er mange spor av disse familieforholdene i bøkene hennes om Herdis, og i likhet med Herdis opplevde hun at foreldrene ble skilt.