Starr er 16 år. Hun går på privatskole, og er den eneste svarte jenta der. På skolen har hun venninner, men de kjenner kun en side av henne, for oppførselen på skolen, skiller seg fra oppførselen hjemme. Der snakker hun slang, og skiller seg ikke like mye ut. Hun lever egentlig to separate liv, og det har gått ganske greit, men så blir alt annerledes. Barndomsvennen, Khalil, tilbyr henne skyss hjem fra en fest. Da Starr ser blålys bak dem, husker hun reglene foreldrene hadde innprentet henne hvis hun skulle bli stoppet av politiet. Forholde seg rolig, ikke skjule hendene, gjøre som du fikk beskjed om. Starr håper at Khalil også har lært disse reglene, men noen minutter senere er tragedien et faktum.
En veldig aktuell historie om rasisme, vold, hjertelag, ærlighet, og intelligens. Lettlest ungdomsbok, men vel verdt å lese også for voksne. Rå og hjerteskjærende.
Viser 2 svar.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Er det der den marxist-styrte, voldshissende, nær-militære
gategerilja, bestyrt av din nye favoritt Cullors -
i samspill med sterkt lignende terroristdivisjoner -
etter din analyse skal komme til USAs redning -
og bygge Rettferdsriket gjennom revolusjon, maktkupp samt knusing
av antatte fiender, medmennesker av samme Sapiens-slekt?
Nedkjempe politiet, så de ikke prøver seg på sånt mer?
Men hverken Karl Marx eller hans radiostyrte kampsoldater har
lovet å kurere noen av den engang frie verdens sosial-etiske
friksjoner og uretter --
nei, noen annen kur eller analyse har de ikke, enn å knuse
hjerneskaller til frokost. Knusing krever ikke mye analyse
eller intelligens. Kan derimot ligge nær hos de sosialpolitiske
ofre, prekariserte og proletariserte etter marxistisk plan.
Plottet er konstruert gjennom infiltrasjon og svik mot Marx
'pasient', rettsstaten. Kan det ha andre kilder enn diabolske?
En kar som het Øgrim, oppdaget i 1979 at kommunismen var blitt
ytterst tungsolgt, etter et antall pinlige avsløringer, som
han var så modig å belyse. Og i mental tomhet satt han tilbake,
med et vakuøst håp om at den 'sanne troen' ennå skulle være
bevart i visse hjerter (hadde hjerner noen stemmerett?)
Så å si, i delt vakuum med 'sanne muslimer' som sørget over
ekstremistisk krigsgalskap løs, i sine menighets-verdensdeler :
Kunne ur-profetens dekreter reformeres og destilleres, til noe
rent og sunt? Eller var der ikke noe påviselig holdbart
tankegods i det overleverte? Hvor mange måtte stenes døde,
før det var bevislig at ideologien var stein død?
Noen profetiske ord å finne 'under en stein i skoen'?
jeg kunne nok peke ut en bedre vei for flere ulike volds-
romantiserende ekstremkulter som har eid verden på forbløffvist
vis.. og levert den blodig tilredt tilbake uten at noen etiske
forbedringer kunne sees tilført pasienten.
Men det spørs om kult-bostyrerne tør høre på slike fanatiske
fredssoldater, som aldri har knust en skalle ?
Hva kan gjøre oss frie og lykkelige ?
Sist sett
