Selv kom jeg til Herman Bangs Tine (1889) via en omvei. Jeg leste først Dorrit Willumsens gode biografi om ham i norsk oversettelse uten å ha lest noe av Bang fra tidligere. Biografien kom nok ut her hjemme fordi Den norske bokklubben hadde utgitt Tine året i forveien. Selv om han må regnes som en dansk forfatter, virket Bang i mange år som teatermenneske i Norge.
Min utgave av Tine inngår i dansk Gyldendals Bibliotek som bind 19, utgitt 1964. En virkelig fin versjon med nyttig etterord av Jacob Paludan. Boka fikk jeg kjøpt svært billig hos Norlis antikvariat. Din bok Excentriske novelller kom i følge Wikipedia alt ut i 1885, altså noen år før Tine.
Ja, hva skal man gjøre med alle bøkene? Selv leser jeg sjelden bøker om igjen. Likevel vil jeg gjerne beholde en kjerne av favorittbøker. Andre prøver jeg å gi bort til familie- og venner (risikabelt!), til veldedige bokmarkeder, og i sjeldne tilfeller lykkes jeg også å få solgt noen. Likevel hoper det seg opp både leste og uleste bøker her i heimen.
Takk for hyggelig hilsen og betraktning!
Viser 2 svar.
Interessant å lese, - for jeg har også et "forhold" til Bang. Det begynte da jeg rundt 1990 så filmatiseringen av hans bok "Ved Vejen", og den - både boken, filmen og opplevelsen - har jeg skrevet grundig om her. Etter å ha sett filmen ønsket jeg den gang å lese boken og lånte den på biblioteket, og jeg mener at den da var utgitt i samme bind som "Tine", - i hvert fall leste jeg dem samtidig. Jeg husker Tine som en gripende bok, og burde jo egentlig lest den om igjen da jeg for halvannet år siden var med på en gruppereise til Sønder-Jylland og Nord-Tyskland. Da besøkte vi Dybbøl Mølle på Als hvor det sto store slag både i 1848-49 og i 1864. Jeg var veldig klar over at jeg var i Bangs opprinnelige hjemtrakter, og tenkte jeg skulle kjøpt med meg noe av ham hjem, - men tenk, så hadde de ikke bøker av ham, verken i Sønderborg eller i Aabenraa!
Jeg var særlig betatt av hans evne til å skildre de "stille eksistenser", som han gjorde så godt i "Ved Vejen", som opprinnelig var en novelle i en samling med det navnet.
Og så kjenner jeg meg jo veldig igjen i problemet med hvor man skal gjøre av alle disse bøkene! Jeg har nok et nokså sterkt ønske om å eie de bøkene jeg liker, - jeg liker å ha dem i hyllen, for bare ved å se ryggen på dem, minner de meg om hva de inneholder, og den verdenen åpner seg da igjen for en stakket stund. Men jeg har nå så vidt begynt å plukke ut bøker jeg ikke har noe særlig godt forhold til.
Takk for tipset om Herman Bangs Ved Vejen, både som bok og som film. Å få se danske og svenske filmer i Norge kan - som du nevner et godt eksempel på - være krevende. Når det gjelder bøker, er det noe enklere. I Universitetsgata i Oslo har Norli etterhvert tatt inn et bredt utvalg av både svenske og danske titler.