Bokelskere.no

Ferdig med boken

Allesjele er helt klart en idéroman. Romanen drives frem av ideene, snarere enn handlingen.

Tankene gikk til en annen bok vi har lest i lesesirkelen: Løperne
De er begge springende og litt essayistiske i stilen, men begge veldig gode. Jeg sier ikke dette for å låne nobelprisauraen, men fordi jeg hadde litt av den samme undringen gjennom lesningen, med mange refleksjoner underveis av ulik art, lysten til å slå opp temaer videre og romanens motstand mot en handling. Men mens Løperne ikke hadde en hovedperson, fulgte vi her en person og et persongalleri veldig tydelig. Så jeg skal slutte analogien her.

Hovedpersonen er Arthur Daane, nederlender, filmskaper, enkemann. Så har vi hans berlinske vennekrets av intellektuelle, skulptøren, musikeren, fysikeren, filosofen og vinstueeieren. Så er det Erna, barndomsvenninnen som er tilstede gjennom karrakterbetraktninger og korte telefonmeldinger. Og så er det Elik, den mystiske kvinnen med en fortid som i likhet med Berlin er merket av et arr og som skriver en avhandling om en spansk 1100-tallls dronning. Til sist er Berlin nesten også en hovedperson å betrakte.

Det er mange interessante refleksjoner å gjøre seg gjennom lesningen. Tittelen henspiller på allesjelensdag, dagen da de døde og de levende møtes. Døden og sorgen er tilstede gjennom boken, både ved Arthurs personlige tap av kone og sønn, men også gjennom de mange navnløse døde gjennom Europas historie. Naturlig nok er det nazistenes herjinger og den delte byen spesielt tilstede.

Forholdet mellom fortid og nåtid (fremtiden er ikke så sterkt tilstede), tematiseres både gjennom arbeidet Elik gjør knyttet til dronningen i en tid med lite kildemateriale, gjennom byen som er en byggeplass etter gjenforeningen med mange prosjekter for å lege arret som går gjennom byen og ved Arthurs forhold til sine døde.

Det er også mange tankevekkende sekvenser av kulturell art. Flere av personene vi møter har en annen bakgrunn når de møtes i det tyske språket, og hva betyr for eksempel hva slags kjønn et substantiv har for en forståelse av fenomenet? Sier matrettene noe om kulturen, når noen pølser viser frem hva de er laget av, mens andre skjuler sine indegrienser og tilblivelse? Det reflekteres over skillet mellom den nederlandske trang til anarki mot den tyske orden, men uten at det spilles ut i persongalleriet.

Det er vel kanskje det som kan oppleves som en svakhet: det påpekes, diskuteres og filosoferes over veldig mange trekk, men det «sies, og ikke vises».

Det var en umiddelbar refleksjon over boken. En ting jeg må tenke litt mer over er dette kunstneriske prosjektet til Arthur. Hva betyr det og hva er det egentlig,det lar seg ikke beskrive. Det slår meg at Arthur og Elik har diamentralt motsatte prosjekter: Elik vil skape mening ut fra alt for små fragmenter, mens Arthur vil skape noe ut av alt for mye og skape en slags essens.

Til sist må jeg innrømme at jeg likte å gå rundt i Berlins gater, slik vi gjorde i begynnelsen av romanen. Jeg er ikke veldig godt kjent i Berlin, men kjenner byen såpass at det vakte fine reiseminner og en lyst til å dra tilbake.

Spennende å lese din kommentar. Må si jeg er litt misunnelig over dere som klarte å komme inn i boken, for den høres jo så interessant ut. Jeg får gi den en ny sjanse om en ti års tid eller så, når jeg har kommet meg gjennom ca. halvparten av bokanbefalingene deres og er bedre utstyrt til å forstå en del av referansene i boken. :)

Ferdig med boka

Jeg er også ferdig med boka. Som du skriver er det ikke handlingen som driver fram boka, det er mer stemninger, idemessige betraktninger og byvandringer. En del av dette likte jeg, mest vandringene rundt Berlin (der har jeg vært flere ganger, artig å følge litt med på kart) og Madrid (der har jeg aldri vært, dermed litt mindre interessant for meg) og betraktninger rundt nasjonale forskjeller i Europa, tanker om hvordan geografi og språk påvirker og blir påvirka av dette.

En del av det andre blir litt høysvevende og vanskelig tilgjengelig for meg. Enig i at boka gir litt assosiasjoner til Løperne. Jeg syntes nok den boka var klart bedre enn denne.