Jeg innrømmer det - jeg har aldri helt klart å skjønne Erlend Loes bøker og har mange ganger lurt på hva som foregår inne i hodet til Erlend Loe (unnskyld, Erlend!). Men denne!? Jeg falt pladask! En nydelig, liten bok om det å sykle på enhjulssykkel. Den smøg seg inn i kroppen min, la seg som et mjukt teppe og varmet meg og jeg koste meg glugg fordervet gjennom alle de 197 sidene om en skjeggete fyr i 50-åra som har funnet glede i å sykle på ett hjul.
Liten funfact - vi gikk samtidig på videregående på Katta i Trondheim. Hadde ingen fag eller timer sammen, men av en eller annen merkelig grunn husker jeg allikevel den lange, tynne gutten som jeg så sto alene utenfor et klasserom jeg gikk forbi i et friminutt en gang. Aner ikke hvorfor, men han må ha gitt ett eller annet inntrykk.
Sist sett
