Bokelskere.no

God ide, dårlig gjennomført

Det begynte så lovende – og endte i et langtrukkent gjesp. Fosnes Hansen har skrevet et slags eventyr; mye spøk og moro mot et brutalt bakteppe. Mennesker og dyr snakker sammen, alt er besjelet, fra aviser til lenestoler, selv vorten på vaktkommandantens nese legger seg borti sin verts anliggender. Og et attentat eller opprør er under oppseiling. Mennesker er ikke de de gir seg ut for å være, og bestialske mord skjer. En god opptakt til en ellevill historie.

Baksideteksten presenterer boken som en thriller og en komedie. De omkring hundre og femti første sidene (av 454) moret meg og pirret min nysgjerrighet. Jeg humret over tøyseord og snedige formuleringer, bruken av vår tids slang i en åpenbart fjern fortid, en ram samfunnskritikk, og jeg lot meg sjarmere av katten. Men det holder ikke å bare holde på i samme dur side etter side! Boken mangler et driv, en spenning eller entusiasme som gir deg lyst til å lese videre. De stakkars menneskene vekket så godt som ingen følelser i meg (kanskje med unntak av den yngste gullmakeren). Det aparte samfunnet skapte minimalt med bilder eller fantasier. Selv om det skjer både det ene og det andre, kjentes det som forfatteren bare tråkket rundt i den samme grøten (om jeg kan si det sånn). En lek med ord kan være morsom og givende, her ble den etter hvert mest kjedelig og uttværende. Så mange gode anmeldelser, og en bok jeg til slutt kjempet meg gjennom bare for å fullføre.

Et lite irritasjonsmoment; Fosnes Hansen avslutter alle kapitlene med Men, og lar første setning i neste kapittel ta tak i dette men’et. Det fungerer fint der men’et er et reelt men (dvs. at det som kommer, står i motsetning til det foregående). Men i de fleste tilfellene er Hansens men bare en effekt, overflødig og irriterende.

Terningkast tre eller fire, jeg greier ikke å bestemme meg.
PS: Så tok jeg en beslutning likevel, muligens vel streng.

Jeg likte boken godt. Fantasifull og original. Tydelig at forfatteren har hatt det moro mens han skrev, og det smitter over på denne leseren!

Jeg har gitt opp denne forfatteren. Friskt pust i norsk bokverden med Salme ved reisens slutt og Falketårnet. Og Beretninger om beskyttelse 1 ble jeg trollbundet av for mange år siden! Jeg så spent fram til oppfølgeren, som Fosnes Hansen hadde lagt opp til. Etter noen år og flere bøker begynte det å ane meg at Beretninger om beskyttelse 2 aldri ville se dagens lys. Omtalen din her minnet meg på det: Fascinerende opptakter fører ikke alltid til vellykka (om i det hele tatt noen!) fortsettelser hos denne forfatteren.

Dette var jo litt morsomt (egentlig det motsatte) – at Fosnes Hansens gjennomføringsevne ikke er helt å stole på. Det underbygger min beslutning om å ikke gi denne forfatteren flere sjanser. Jeg har kun lest «Salme ved reisens slutt» og husker at jeg likte den. Men nå har jeg altså opplevd, igjen, at nye, høyt kritikerroste bøker ofte ikke holder hva de lover.

Takk for tilbakemeldingene, Marit og Bjørg.

Takk, da bekreftet du min mistanke sånn at jeg ikke trenger å bruke tid på denne.