Bokelskere.no

Upernavik, Grønland, midt på 60-tallet:
Abelone er alenemor for tre barn, faren har nettopp dødd, og moren har mistet livsgnisten. Den enslige moren, er husholderske hos den danske handelsmannen og hans kone, Eva. Yngstesønnen, Vitus, ble født på badet deres, og Eva har vært forgapt i ham fra første stund.
Året etter, blir Vitus og storesøsteren, Tabita, adoptert av det danske ekteparet, og de må flytte til Danmark. Vitus er for liten til å huske moren, men Tabita husker. Hun er i tillegg stri av natur, og hun raser over skjebnen sin. Adoptivmoren blir nemlig rasende når Tabita nevner Abelone. Raseriet dabber ikke av, men øker for hvert år som går.

Sterk og rystende lesning. Boka trekker paralleller til "det danske eksperimentet" fra 1951. 22 grønlandske barn ble tvangsflyttet til Danmark med statens velsignelse. De ble nektet å snakke morsmålet, som Tabita og Vitus, og det hele ble så fint kalt et "dannelsesopphold".

Fordanskelsesdepartementet hilser og sier unnskyld:

Rett inn på ønskelista. Det samme, i litt andre innpakninger, har jo skjedd med minoriteter her i fedrelandet også. "Dannelsesopphold" - javisst!