Bokelskere.no

Av de aller beste Fossumromaner

Enig.
Karin Fossum er på sitt beste når hun lar oss lesere få innsikt i gjerningspersonenes psyke, slik at vi dermed også får følge deres handlinger. Hun er flink til å vise oss menneskesinnet på godt og vondt, hvor komplisert det kan være, og hvordan våre gjerninger ofte er preget av mange forskjellige blandede følelser og motiver.

Jeg synes dette er en av de mest intelligente krimbøkene jeg har lest. Hadde egentlig ikke tenkt å lese den, men så var det en av elevene mine som la den opp i særemnet sitt, så da ble det til at jeg leste den likevel. Heldigvis!

Jeg synes Karin Fossum skriver veldig godt, og likte også denne boka. Men for den som er ute etter en tradisjonell krim med spenningen underveis om hvem som er den skyldige, vil nok ikke "Drapet på Harriet Krohn" fenge. Jeg likte den bl.a. fordi den beskriver hvordan hovedpersonen prøver å rettferdiggjøre sine handlinger overfor seg selv, og vi får innsikt i hvordan han tenker både før, under og etter drapet.

I grunnen ingen vits i å skrive noe, for jeg er enig i alt du har skrevet om boka, Bjørg. Men ettersom det er et år siden, så kan jeg jo anbefale den likevel. Nesten skremmende at man får såpass sympati for drapsmannen.

Hei Bjørg. Takk for din gode analyse. Jeg er enig med deg i plassering av romanen rent sjangermessig. Den ligger på sett og vis utenfor krimsjangeren. Når den tilhører mine favoritter, har nok det sammenheng med at jeg har har arbeidet innenfor et terapeutisk felt, der min rolle på flere måter har hatt likhetstrekk med Konrad Sejers rolle. Avhengighet, spillegjeld, sykdom og identitetskrise veves sammen i en djevelsk dynamikk. Og alt motiveres av hovedpersonens kamp for å gjenopprette forholdet til datteren. Dette er gjenkjennelige elementer for alle som har arbeidet med mennesker som av ulike grunner sliter med avhengighet. Jeg tror "Drapet på Harriet Krohn" er en viktig bok for å kunne forstå hva som kan ligge bak en menneskelig fallitt.

Helt enig - den gir en bedre forståelse for hvorfor tilsynelatende normale mennesker kan begå slike handlinger, og jeg synes Karin Fossum beskriver det på en troverdig måte.

Jeg er litt delt. Den var ganske treg i starten for min del, men da avhøret med Sejer kom ble den egentlig ganske morsom. Jeg er likevel enig i at Fossum har skrevet mye bedre.

Jeg er enig med deg. Synes også den var litt treg i starten, og hadde litt problemer med troverdigheten til hovedpersonen (morderen i denne boka), men synes andre halvdel av boka var bedre, så alt i alt synes jeg det er en god bok, selv om det er andre av Fossum som jeg synes er mye bedre.

Synest denne boka er den kjedeligste og dårligste av bøkene til Karin Fossum, og krimbøker generelt.. Ingen spenning i det hele tatt.. Skjønner ikke at jeg klarte og fulleføre denne i det hele tatt...