Bokelskere.no

Når kamptrente politikk-maskinister innsetter seg selv

til å dømme hva som er Helt Vitenskapelig Sant,
og hvem som må få diktere "Faktaprøving" med kors på
halsen-garanti,
da dukes det for støping av mange ensartede Cand.Polit =
Kandestøberier i politikken :

"Dumhet er en menneskelig egenskap. Dumhet er nemlig avhengig
av intelligens. (..)
Dyr er ikke dumme, for de er ikke så intelligente som menneskene.

Kattene hyler ikke opp om at de blir krenket når skjærene
erter dem og vipper med stjerten akkurat passe langt unna.

Skjærene skjeller ikke ut andre skjærer for å erte katter.
Du ser aldri katter som gir fra seg tilbudet om fersk mus
fordi de har blitt overbevist om at det er galt å spise kjøtt.

Du ser ikke høner tvinge andre dyr til diett på insekter og
vegetarmat fordi de selv foretrekker den menyen.
Du ser ikke de svarte fårene gå til angrep på de hvite sauene
fordi svart ull har blitt undertrykket i århundrer."

( G Hasnes )

"De totale årlige utslipp av CO2 i verden er omlag 850
Gigatonn. De menneskeskapte fra forbrenning av kull, olje
og gass, samt fra sementproduksjon, er 36 Gigatonn
eller omkring 4 prosent.

For å oppnå ”netto null” må man altså redusere 36 Gigatonn,
og dette betyr i praksis at sivilisasjonen slik vi kjenner den
vil opphøre å eksistere.
Det betyr at man må slutte å bygge hus, slutte å bruke
transportmidler og slutte med ganske mye av oppvarming og
nedkjøling og andre energikrevende sysler.

Er det noen som virkelig innbiller seg at dette vil være mulig?

De totale norske utslippene er beregnet til 0,12 % av verdens
utslipp, og om hele Norge la seg på ryggen og døde, ville det
ikke være vitenskapelig målbart med hensyn til CO2-nivået.

CO2-utslipp fra oljeboring i Barentshavet, som vil bidra
bitte litt til Norges utslipp, har ingen som helst målbar
virkning på CO2-nivået i atmosfæren.

Og uten at en effekt av det som man er i mot, kan måles,
virker det useriøst å beskjeftige Høyesterett
og hvilken som helst annen rettsinstans med det.

Greenpeace-leder Pleyms har uttalt at de støtter seg på
'vitenskapelig konsensus'.
Dette utsagnet er et oxymoron, altså en selvmotsigende term.

Vitenskap trenger ikke konsensus, og konsensus er ikke
vitenskap.
Vitenskap står for seg selv, den er både observerbar og
falsifiserbar.

Utsagnene om at klimaet skal bli så og så forferdelig en gang
i fremtiden på grunn av CO2 er ikke basert på vitenskapelige
prediksjoner, men på tenkte scenarier.
Det sier klimapanelet selv.
Dette blir da mer å ligne med astrologi og lignende gjettskap.
Slike profetier har en tendens til å gå ut på dato.

Det virker faktisk som: jo mer vi betaler i klimaavgifter,
desto raskere går temperaturen opp.
For det er nettopp det avisoverskriftene gjentar og gjentar
i mønster av: ”Forskerne sier at temperaturen øker enda raskere
enn tidligere antatt.”

Den eneste virkning av klimatiltak er at ekstremkapitalister
som Al Gore blir søkkrike.

( G Hasnes, siv.ing. )

..fikk meg etter hvert til å forstå at den viktigste grunnen
til å bruke språket
ikke var å utveksle informasjon eller diskutere ting for å
komme til bunns i en eller annen problemstilling,

men rett og slett til å befeste sin posisjon blant de man
ønsket å være i gruppe med.

Man praktiserer enighet gjennom om å gjenta det andre sier,
og den som er mest enig er best likt.

Godteriutdelingen på barneskolen hadde akkurat samme funksjon,
å befeste sin gruppetilhørighet ved å gjøre det samme
som de andre.

Når man hører fotballfans snakke, som er enige om hvilken
fotballklubb som er best, så foregår akkurat det samme;

en befesting av egen verdi fordi man mener det samme som
mange andre.

Objektiv bedømmelse av klubben i forhold til andre klubber
er det ikke behov for, og kommer noen utenfra og påpeker noe
som ikke stemmer med konsensus,

oppstår det snart farlige situasjoner
og de som før var så blide sammen, blir nå oppgitte eller
kanskje sinte,
eller de overhører vedkommende bråkmaker fullstendig og
håper han skal gå vekk.

Klima-mafiaen praktiserer nettopp dette: din språkbruk bestemmer
om du er med eller mot dem.

Det spiller ingen rolle hva som er sant om klima, eller hva
det koster, eller hvilke praktiske følger det har,

for alle i gruppen har selvjustis og sier ikke noe som kan
føre til at de blir holdt utenfor det gode selskap.

En bivirkning av dette er at personene som praktiserer dette
langsomt blir immune mot usannheter.

Om de oppdager at noen av påstandene som de er med på, ikke kan stemme,
vender de det døve øret til sin egen samvittighet,
eller de bortforklarer det overfor seg selv.

Standhaftig praktisering av sannhet fører ikke til noe annet
enn at en selv blir utstøtt.
Den fører ihvertfall ikke til noe godt.

Slik går det til at kommunestyrer, fylkesting og avisredaksjoner,
lærere og skolebarn, aktivistorganisasjoner og bedrifter
av alle slag erklærer klimakrise,
oppfordrer til klimatiltak
og er enige om klima-avlat.

Det er viktigere å holde seg inne med flertallet og beholde
sine posisjoner
enn å innrømme at klimakrisen bare eksisterer i fantasien til
retorikere, at klimatiltakene har absolutt ingen innvirkning på
CO2-nivå og temperatur,
og at klimaavlaten gjør ikke bare de fattige fattigere, men
tærer som parasitter på hele samfunnet.

(..)

Ikke en eneste politiker, aktivist eller journalist har
skrevet et eneste sted at se her: Klimatiltakene virker.

Alle roper på mer penger, på stans i olje- og gassutvinningen,
reduksjon av privatbilisme, men ingen forteller at i løpet av
de siste 30 år har noe av dette hjulpet på temperatur og klima.

..Da isbjørnene vokste i antall var det ingen klimapersoner
som sa: Se her, tiltakene våre virker, isbjørnen er ikke lenger
i ferd med å dø ut.
Istedet kom de med nye profetier om dommedag i Arktis
og for sikkerhets skyld utestengte de forskere som hevdet at
det nå gikk bedre med isbjørnene.
Når Arktis nå for tiden begynner å legge på seg, sier de ikke:
Se her, tiltakene våre virker, Arktis gror igjen og vil ikke bli
isfritt. Istedet kommer de med nye årstall
og for tiden skal Arktis bli isfritt i 2050.

( G Hasnes, i Resett.no )

Kan en bruke fakta til å bygge seg 'rasjonelle avgjørelser'?