Er mor død. Vigdis Hjort.
Kunstneren Johanna gjorde noen valg som splittet henne fra familien. En familie hun følte krevde for mye av henne. Ca 30 år senere søker hun kontakt med sin mor, bla for å få klarhet i noen barndomsminner, og for at hun tror at både hun og hennes nå 85 år gamle mor kan ha godt av å snakke litt rolig med hverandre. Rolig blir det ikke. Vigdis tråkker i kjent stil opp gamle vanskekige stier, river av plaster og går inn og utforsker de vanskelige relasjonene. Det er sårt og spennende på en gang. Nesten pinlig også. Har et barn ansvar for at relasjonene til sine voksne går dårlig? Så dårlig at de vanskelig lar seg reparere? Har hun som kunstner rett til å uttrykke sine subjektive opplevelser i sin kunst?
Hørte den som lydbok. Vigdis leser sjøl, med veldig stor innlevelse. Pinlig bra bok.