Det er gått et par uker siden jeg leste ferdig boka. Ville vente med å si noe før den avsatte tiden. Til å begynne med likte jeg ikke helt skrivestilen. Korte setninger som likevel inneholdt mye, en følelse av oppramsing. Jeg slo meg til ro med at det måtte bli slik når boka ikke er spesielt lang. Syns forsåvidt det ble bedre å lese etterhvert, og tenkte ikke helt over det jeg følte i begynnelsen. Så til innholdet; Det fortelles om en mørk og dyster fremtid, men ikke så mye om verden. Det vi får vite er veldig lokalt, så lokalt at det blir mest om butikken og eiernes liv. Det er forsåvidt greit nok. De delene som handler om noe utenfor butikken er så ubehagelige, at man likevel forstår hva det går i ute i samfunnet. Det ante meg tidlig i boken at det var et forhold mellom søsknene. Den masseringen det ble skrevet om, virka veldig merkelig og lite passende mellom søsken. Den voksende magen bekrefter forholdet dem i mellom. Det er vondt å lese om hvordan menneskene behandler hverandre, noe turen til storbyen er et dystert eksempel på. Når verden «går under» blir hverdagen for menneskene slik at den sterkeste vinner. Her er det lite nestekjærlighet og alle må kjempe for seg selv. Dyster beskrivelse av sult, matmangel, menneskets mangel på empati. Likte boka bedre etterhvert, men samtidig ikke en favorittbok.
Viser 5 svar.
Ja, når du sier det så kan det virke som jegeren og hans familie kan ha en betydning. Hvorfor nevne de i det hele tatt om de ikke skull bety noe videre i livet til hovedpersonene?
Interessant den sammenligningen du gjør med storbyen og USA. Jeg tenkte ikke på det i det hele tatt, men spennende tanke.
Jeg tror i alle fall at livet videre ikke vil være med glede og lykke for noen, men å finne den beste måten å overleve på..
Det var veldig godt sagt.