Den tredje engelen. Gert Nygårdshaug.
Det er som regel en fest å lese Gert Nygårdshaug. Mest på grunn av språket og karakterene. Synes han har en egen evne til å få til en lett slentrende rytme, med gode finurlige innsmett av både det ene og det andre. La det være seg en god rett, politisk standpunkt eller en referanse til litteratur osv.
Skarpedin Olsen er noe helt for seg selv, og når han har fått seg jobb på et sted jeg kjenner litt til; Røros, da må jeg jo bare stenge ute omverdnen, og flytte inn i boka. Jeg er jo ikke så opphengt i krim, og i denne boka foregår det forskjellig som er typisk for politiet å etterforske. Det går jo selvfølgelig ikke upåaktet hen at noen finner ei menneskearm i ei maurtue...