Jeg tenkte det samme som deg - at vi kanskje er vel kritiske når vi leser sammen, men konkluderte med at jeg ville reagert på samme måte om jeg leste alene. Det som trakk ned hos meg var den knappe stilen og oversettelsen hvor samtalene sikkert er helt greie på dansk, men helt feil på norsk i et lite kystsamfunn på den tiden.
Ellers ble jeg litt provosert av den frigjorte, verdensvante og tolerante dansken som gidder å sitte på et enslig fyr med denne sære "bondske" norske familien i så lang tid. Det føltes litt som u-hjelp. Sikkert en barnslig reaksjon ;-)
Terningkast 4.
Viser 1 svar.
Tusen takk til alle for svar! Artig å reflektere litt over det å lese i fellesskap kontra det å lese alene. Blir vi mer kritiske når vi leser med lupe på detaljene (morsom formulering Torill!), og mister vi noe av leseopplevelsen ved denne nøye gjennomgangen, som Kjell er inne på? For andre er det som Ingunn er skriver, ingen forskjell i opplevelsen. Takk til Ingar som bringer også kritiske anmeldelser til torgs. Særlig Sofie Brauts anmeldelse i Stavanger Aftenblad finner jeg interessant. Følgende sitat er nokså dekkende for mitt syn på «Der det finst fuglar»:
«I dei mange forviklingane og konfliktlinjene er det som om menneska likevel står att som litt uferdige og kystlandskapet som litt gisne kulissar.»
«Språkleg har Uthaug prioritert detaljar vekk og skapt eit knapp uttrykksform fint tilpassa eit karrig kystlandskap. Hadde handlinga vore prioritet etter same prinsipp hadde uttrykket blitt mindre overlessa, mindre repeterande og truleg meir vellukka.»
Selv er jeg en i overkant kritisk leser. Så kritisk at det til tider kan være plagsomt, ha, ha. I dette tilfellet landet jeg på en 4-er. I positiv retning trekker tematikken og et relativt godt språk, i negativ personskildringene. Boken har uansett avstedkommet mye debatt; det er i seg selv positivt!