Dette oppsummerer svært bra også mine følelser etter å ha lest denne boka.
Det er lagt inn ganske mange ekstreme elementer (men som du sier, ikke beskrevet slik at en får lyst til å spy), som jeg synes gjør både karakterene og boka lite troverdig. En annen dansk/norsk forfatter, Kim Leine, synes jeg har brukt slike virkemidler mye bedre i sine bøker fra Grønland.
Viser 4 svar.
Kim Leine, ja. Enig! Jeg har lest "Profetene i Evighetsfjorden", og den likte jeg svært godt. Jeg har "Rød mann, sort mann" liggende på kindlen min, så den skal leses etter hvert.
Artig! Også jeg tenkte på Kim Leine da jeg leste denne boken. Jeg er enig i din vurdering av «Der det finst fuglar» (ingen fysiske reaksjoner hos meg heller), men ikke i synet på Leine. Jeg har kun lest Profetene i Evighetsfjorden. I den syntes jeg ikke forfatteren brukte sine virkemidler spesielt godt.
Jeg siterer fra min egen oppsummering av Profetene i Evighetsfjorden:
«Den mest i øyenfallende svakheten er språket. I partier skriver Leine levende og godt, i andre partier er språket nærmest platt og skjemmet av klisjeer. Leines ordvalg har vært mye diskutert. Jeg har ingen problemer med grove ord og nærgående beskrivelser, spørsmålet er hvordan ordene brukes. Har de en relevant funksjon? I denne boken lesses de på, uten å ha en slik funksjon. En sykdom blir ikke mer lidelsesfull om forfatteren pøser på med kroppsvæsker i alle mulige konsistenser. Mangler Leine dekkende ord for det han vil formidle, eller er han, satt på spissen, ute etter å skape sensasjon?»
Ikke verst å være enige om denne boka, og at vi begge fikk assosiasjoner til Kim Leine!
Men om han er vi nok uenige, jeg synes både Profetene i Evighetsfjorden og Rød mann/sort mann var svært gode bøker.
Begge bøkene til Kim Leine er gode.
Rød mann/sort mann er best.