Bokelskere.no

Jeg leste "Jamaica Inn" en augustdag på et svaberg i Onsøy-skjærgården. Bølgene slo mot land og båtene skled forbi der ute. Det var en varm vind i luften, men inne i boka er det regnvåt vinter og vi befinner oss i en folksom og trekkfull vogn som langsomt dras frem over en hede i England på vei mot Jamaica Inn, der Mary Yellan skal bo hos sin tante og onkel.

Jeg ble sugd rett inn i denne boken. Herlig gotisk! Hedens ville landskap får mye oppmerksomhet, men Du Maurier er egentlig best når hun beskriver hus. I hennes ord fremstår husene som levende, pustende vesener. Og så, når Mary Yellan virker hjelpeløst fanget på heden, da kommer redningen på en hvit hest. "My name is Francis Drake, and I am the vicar of Altarnun". For et navn! Men da har vi ikke engang kommet halvveis altså. Mot slutten leste jeg altfor fort til at jeg fikk med meg skildringene; det var for spennende.

Men nå skal jeg ikke røpe mer; bare den som har lest boka skal lese spoilerne videre her (se egen Kommentar til denne omtalen).

....Francis Drake, the vicar of Altarnun! For et navn, for en type! "A freak of nature" tenker Mary, for han er albino. I hvor mange bøker har vi egentlig en albino i bærende roller? Hjelp meg gjerne med en liste! Og var Du Maurier først ute med en albino-karakter i en bok?

Det er nok mange som har blitt inspirert av Du Mauriers forfatterskap. Vi som har sett (og lest) "Malstrøm" vet at vi ikke skal stole på noen som lager urovekkende malerier. Malstrømforfatter Michael J. Bird må i hvert fall ha blitt inspirert av Du Maurier.

Alle menn i boka faller som fluer for Mary; Joss, Francis, Jem, og Harry the pedlar.. Mary faller for èn av dem, men er det et klokt valg? Hm-hm.