Bokelskere.no

Har inntrykk av at presten var mest opptatt at sin egen sorg og embete. Mulig han også er naiv nok til å tro på både Feite og på Maries forklaringer. Virker som han er en ettergivende person, da er det ikke nødvendigvis de beste beslutninger i forhold til barna.

Sannsynligvis. Og så var det vel kanskje slik at kvinnene bar det største ansvaret for å bevare sin dyd? (Til tross for Feites bot, som jo egentlig bare var en avlat til kirken) Marie var jo tilsynelatende en gudfryktig og dydig datter, som man hadde all grunn til å tro ikke ville la seg friste inn i synden.