Bokelskere.no

Du spør, Tuhamre:
«Er det meininga at vi skal synast synd på kvinner som Maria og Darling?»

Nei, jeg tror ikke det. Vi må prøve å forstå dem ut fra deres tid, ut fra de forholdene de levde under og de mulighetene de hadde.
Jeg oppfatter at Marie, Darling og Hannah prøver å gjøre det beste ut av sin livssituasjon. De prøver å skaffe seg litt hardt tiltrengt frihet og kjærlighet, samtidig som de skal leve opp til bygdas strenge moralkodeks. Sett med dagens øyne er det lett å se at dette ikke kan gå bra, at deres valg ikke alltid var de fornuftigste.

Du skriver videre:
«Ein annan ting som undrar meg er kvifor prestedottera ikkje fikk tilgang på noko meir utdanning etter den obligatoriske skulegangen.»

I 1930-årene var det ikke vanlig at jenter fikk anledning til å ta høyere utdannelse, spesielt ikke jenter fra landlige områder. Deres arbeidskraft trengtes i hjemmet. «Vår» prest var enkemann og trengte datteren hjemme. Høyere utdannelse var for jenter fra bedrestilte familier.

Se ellers dette fra Statistisk sentralbyrå:
«Etter at kvinnene hadde fått adgang til å ta examen artium (1882), gikk det likevel mange år før det ble vanlig at kvinner tok denne eksamenen. I skoleåret 1890-1891 var det bare 11 kvinner som kvalifiserte seg til universitetsstudier. Det skulle gå enda lenger før tallet oversteg 1 000. I 1940-1941 var det nesten 1 100 kvinner som tok examen artium. Dette utgjorde da om lag en tredel av alle avlagte eksamener.»

At Feite kunne vekke slik attrå hos kvinnene er et mysterium! Men så var det dette med menn med makt og penger, da.

Tusen takk for langt og grundig svar. Men eg er ikkje heilt samd i alt. Når det gjeld Marie: Det verkar som om det er tenestejenter nok på prestegarden, Marie går jo mest og keiar seg. Med utdanning tenkte eg ikkje spesielt på examen artium. For kvinner frå den kondisjonerte klassa fanst det andre vanlege utdanningsveger, t.d. kunne dei bli lærarinner, sjukesøster osb. Særleg rart er det at presten tillet dottera si å kome til Feite. Presten var jo kjent med det dårlege ryktet til mannen. Dessutan skulle altså Marie overnatte på garden hos Feite.
Ein annan ting: Kva synest du om sitatet eg gjenga om Feite? Då eg las det, ooplevde eg skildringa berre som ekkel. Men ved nærare ettertanke: Kanskje er det noko erotisk ved måten forfattaren uttrykkjer seg på her....

Interessant diskusjon. Jeg leser ikke romanen slik at leseren skal synes synd på kvinnene. Kanskje er det derfor flere oppfatter romanen/fortelleren som flat og følelsesløs, fordi det er en deskriptiv eller naturalistisk stil. Fortelleren kommer ikke med normative bedømmelser av romankarakterenes handlinger. Med de ulike bolkene får vi mer innsikt i karakterenes bakgrunn for deres handlinger, det gir leseren mer forståelse for karakterene men uten en moralsk vurdering.

Jeg er helt enig i at jeg er forundret over at presten tillater at datteren arbeider hos Feite etter at han har gitt ham bøter for utukt. Tror han virkelig at det hjelper? Jeg er også forundret over at han lar Marie gifte seg med Johan. Ekteskapet var vel den viktigste fremtiden for kvinner, og selv om dette er et lite samfunn kan man jo undre over at presten ikke legger bedre planer for sin datter.

Har inntrykk av at presten var mest opptatt at sin egen sorg og embete. Mulig han også er naiv nok til å tro på både Feite og på Maries forklaringer. Virker som han er en ettergivende person, da er det ikke nødvendigvis de beste beslutninger i forhold til barna.

Sannsynligvis. Og så var det vel kanskje slik at kvinnene bar det største ansvaret for å bevare sin dyd? (Til tross for Feites bot, som jo egentlig bare var en avlat til kirken) Marie var jo tilsynelatende en gudfryktig og dydig datter, som man hadde all grunn til å tro ikke ville la seg friste inn i synden.