Bokelskere.no

Boka er lest, og jeg er i tvil om hva jeg skal mene om den. Jeg får ikke tak på persongalleriet. Greit nok at vi etter hvert får vite hva de gjør, og dermed til en viss grad kan forstå hva de føler, men det vekker ingen følelser hos meg som leser. Bare ett sted i romanen har jeg følt ekte sorg, nemlig i prologen der enkemannen på fyret tar med seg hunden i døden. Merkelig hva man lar seg rive med av her i verden ...

Eg er heilt samd med deg. Lesaren får ingen sympati med personane i boka. Det verkar som om dei alle berre er opphengde i å mele si eiga kake. (Eit unnatak er kanskje tenestejenta på prestegarden, Karen. Ho verkar vere eit normalt triveleg menneskje.) Denne staden kan ikkje vere/ha vore nokon god plass å bu på. Sjølv blant ungane er det utbreidd mobbing og utstøyting. Ein kan jo spørje kvifor forfattaren har framstilt dei alle slik. Kvifor får vi i så liten grad innblikk i tankane til dei involverte personane ? Kvifor er dei for det meste berre sett utanfrå? Er det av di vi sterkare skal oppleve skamløysa i dette miljøet?

Jeg tenker at hun prøver å framstille miljøet i en naturalistisk stil, for å legge vekt på hvor hardt det var å være kvinne på den tiden. Har lest at noen anmeldere sammenligner henne med Amalie Skram - vår nåtids naturalisme som viser hvor hardt livet var. Hva tenker dere om det?

Kor relevant er det å sidestille kvinnene hos Maren Uthaug med dei hos Amalie Skram? Trass alt var det ei ikkje så lita utvikling frå 1880-talet til 1930-talet. Er det meininga at vi skal synast synd på kvinner som Maria og Darling? Det klarar iallfall ikkje eg. Rett nok hadde dei fått mangelfull seksualopplæring, prevensjon høyrer vi her lite om og sjølvbestemt abort skal ikkje kome før lenge, lenge etterpå. Det finst ei meir frigjort kvinne i boka, Gudrun, men ho kjem altså frå eit anna land.

Ein annan ting som undrar meg er kvifor prestedottera ikkje fikk tilgang på noko meir utdanning etter den obligatoriske skulegangen. Ho var jo ei skuleflink elev. Ho keiar seg heime, men noko anna enn arbeid hos Feite kjem tydelegvis aldri på tale for ungjenta Maria.

Eg skjønar heller ikkje kvifor kvinnfolka var så gale etter Feite. Rett nok spelar han lokkande musikk og er tydelegvis den rikaste i bygda, men slik han blir skildra ein plass (s.270) er det ikkje noko sjarmerande ved mannen.
«Feite sette seg andpusten ned på ein av fôrsekkane med spreidde bein, så magen hang ned mellom dei. Han tok fram eit lommetørkle og tørka ansiktet. Maria betrakta ei sveittedrope som trua med å sleppe haka og drype ned på magen. I staden fekk den selskap av enno ein liten straum sveitte , og saman glei dei nedover dobbelthaka og forsvann inn bakopninga i skjorta.»

Du spør, Tuhamre:
«Er det meininga at vi skal synast synd på kvinner som Maria og Darling?»

Nei, jeg tror ikke det. Vi må prøve å forstå dem ut fra deres tid, ut fra de forholdene de levde under og de mulighetene de hadde.
Jeg oppfatter at Marie, Darling og Hannah prøver å gjøre det beste ut av sin livssituasjon. De prøver å skaffe seg litt hardt tiltrengt frihet og kjærlighet, samtidig som de skal leve opp til bygdas strenge moralkodeks. Sett med dagens øyne er det lett å se at dette ikke kan gå bra, at deres valg ikke alltid var de fornuftigste.

Du skriver videre:
«Ein annan ting som undrar meg er kvifor prestedottera ikkje fikk tilgang på noko meir utdanning etter den obligatoriske skulegangen.»

I 1930-årene var det ikke vanlig at jenter fikk anledning til å ta høyere utdannelse, spesielt ikke jenter fra landlige områder. Deres arbeidskraft trengtes i hjemmet. «Vår» prest var enkemann og trengte datteren hjemme. Høyere utdannelse var for jenter fra bedrestilte familier.

Se ellers dette fra Statistisk sentralbyrå:
«Etter at kvinnene hadde fått adgang til å ta examen artium (1882), gikk det likevel mange år før det ble vanlig at kvinner tok denne eksamenen. I skoleåret 1890-1891 var det bare 11 kvinner som kvalifiserte seg til universitetsstudier. Det skulle gå enda lenger før tallet oversteg 1 000. I 1940-1941 var det nesten 1 100 kvinner som tok examen artium. Dette utgjorde da om lag en tredel av alle avlagte eksamener.»

At Feite kunne vekke slik attrå hos kvinnene er et mysterium! Men så var det dette med menn med makt og penger, da.

Tusen takk for langt og grundig svar. Men eg er ikkje heilt samd i alt. Når det gjeld Marie: Det verkar som om det er tenestejenter nok på prestegarden, Marie går jo mest og keiar seg. Med utdanning tenkte eg ikkje spesielt på examen artium. For kvinner frå den kondisjonerte klassa fanst det andre vanlege utdanningsveger, t.d. kunne dei bli lærarinner, sjukesøster osb. Særleg rart er det at presten tillet dottera si å kome til Feite. Presten var jo kjent med det dårlege ryktet til mannen. Dessutan skulle altså Marie overnatte på garden hos Feite.
Ein annan ting: Kva synest du om sitatet eg gjenga om Feite? Då eg las det, ooplevde eg skildringa berre som ekkel. Men ved nærare ettertanke: Kanskje er det noko erotisk ved måten forfattaren uttrykkjer seg på her....

Interessant diskusjon. Jeg leser ikke romanen slik at leseren skal synes synd på kvinnene. Kanskje er det derfor flere oppfatter romanen/fortelleren som flat og følelsesløs, fordi det er en deskriptiv eller naturalistisk stil. Fortelleren kommer ikke med normative bedømmelser av romankarakterenes handlinger. Med de ulike bolkene får vi mer innsikt i karakterenes bakgrunn for deres handlinger, det gir leseren mer forståelse for karakterene men uten en moralsk vurdering.

Jeg er helt enig i at jeg er forundret over at presten tillater at datteren arbeider hos Feite etter at han har gitt ham bøter for utukt. Tror han virkelig at det hjelper? Jeg er også forundret over at han lar Marie gifte seg med Johan. Ekteskapet var vel den viktigste fremtiden for kvinner, og selv om dette er et lite samfunn kan man jo undre over at presten ikke legger bedre planer for sin datter.

Har inntrykk av at presten var mest opptatt at sin egen sorg og embete. Mulig han også er naiv nok til å tro på både Feite og på Maries forklaringer. Virker som han er en ettergivende person, da er det ikke nødvendigvis de beste beslutninger i forhold til barna.

Sannsynligvis. Og så var det vel kanskje slik at kvinnene bar det største ansvaret for å bevare sin dyd? (Til tross for Feites bot, som jo egentlig bare var en avlat til kirken) Marie var jo tilsynelatende en gudfryktig og dydig datter, som man hadde all grunn til å tro ikke ville la seg friste inn i synden.

Tja, godt spørsmål, men det er vel alltid relevant å sammenligne, hva du kommer fram til er noe annet. Jeg synes ikke nødvendigvis synd på Maria og Darling, men samtidig er det kvinner som holdes nede i dette lokalsamfunnet - sikkert ikke uvanlig det. De hadde ikke akkurat en god oppvekst hverken Marie eller Darling. De fikk vel neppe det de trengte som barn for å utvikle seg til trygge kvinner - de lærte også å bli slu fra barnsben av - der var klart mangel på åpenhet og ærlighet i hjemmet. Samfunnsmoralen førte dem inn i arrangerte ekteskap i stedet for å finne sin egen vei.
At alle ville ha Feite er vanskelige å forstå for oss, men det er vel slike både før og nå at rikdom har visse fordeler, og det var en måte å komme seg fram på for kvinner - å gjøre et godt inntrykk på den "rette" mann (Naive kvinner og rike menn). Dessuten var det vel også slik at menn tok seg til rette, og kvinner turde ikke alltid å gjøre motstand. #MeToo var ikke eksisterende.