Bokelskere.no

Jeg reagerer på enkelte talemåter i boken.

Johan bruker utrykket «det forpulte tårnet» (side 108). For meg virker det usannsynlig at en mann brukte dette uttrykket på trøndelagskysten i 1930-årene. Jeg måtte sende et spørsmål til Språkrådet. Språkrådet svarer at det er svært usannsynlig (at ordet ble brukt slik). «Forpult» har neppe opphav i folkemålet. Og videre at mye tyder på at uttrykket har litterært opphav. Det kom inn i norsk litteratur i 1950-årene, trolig først og fremst som oversettelse av «fucking» (se nb.no). Forbildet kan ha vært dansk «forpulet». Vi ser ingen spor av det i norske dialekter før det. Det var nok mye av et «byord» før det spredte seg utover bygdene. Så langt Språkrådet.

Siden forfatteren skriver på dansk, har hun antakelig brukt ordet «forpulet». Burde ikke oversetteren ha fanget opp dette og funnet et annet uttrykk?

Det samme gjelder «Godt jobba» som Gudrun sier til Darling (side 144). Et svært moderne uttrykk.

Nå mener jeg ikke at forfatteren skal legge seg på en språknorm fra 1930, ha, ha, men disse to uttrykkene synes jeg er malplasserte. Andre synspunkter?

Hilsen Hun som ikke kan la være å henge seg opp i detaljer

Jeg ser det når du skriver dette, og er enig at dette ikke er uttrykk som hører natur til omtalt periode (1930-årene), men når jeg leser så henger jeg meg ikke opp i slike detaljer. Det kan være fordi bokmål, dansk og nynorsk går om hverandre oppe i mitt hode etter å hva vokst opp med bokmål i Bergen, å ha bodd store deler av mitt voksne liv i Danmark, og så de siste 20 årene i "Nynorskland" hvor nynorsk er en del av hverdagen :)

Og så til Randi. Å bruke "mor" og "far" er veldig dansk. Hva de sier i Trøndelag tørr jeg ikke uttale meg om.

Jeg har ikke hengt meg opp i det du påpeker, men jeg klarer ikke å fri meg fra at jeg leser en dansk bok på nynorsk. Og at det trekker språket lengre fra originalen enn det en bokmåloversettelse hadde gjort. Jeg vet ikke hva det gjør, men jeg tenker at det setter stemningen på en annen måte. Jeg reagerte derfor litt på bruken av «mor» og «far» som for meg ikke er trønderske måter å betegne foreldre på. Men som nesten to generasjoner etter denne historien og kun sør-trønderske referanser kan det hende jeg tar feil.

Hva mener du er den trønderske måten å benevne foreldre på, Randi?
Den trønderen jeg har i huset, mener mor og far er vanlig i Trøndelag, både nå og tidligere. Mamma og pappa er noe som har kommet i nyere tid (hvis det var det du tenkte på?).

Fine betraktninger om språket!

Min far fra Sør-Trøndelag sa alltid mamma og pappa (mens min mor fra Oslo vest sa mor og far), så jeg tenkte at mor og far hang igjen fra den danske oversettelsen. Men jeg vet som sagt ikke...

Jeg har hørt ferdig boken
Jeg har også reagert på ord som blir brukt og kunne ønske at Gudruns uttalelser ble beholdt på dansk.
Ellers har jeg ofte følt at teksten er litt platt. Jeg har savnet forfatterens/fortellerens stemme. Det ble litt for nøytralt og nakent. Historien i seg selv er jo ganske saftig og det er rart at den er skrevet så tørt og kaldt.