Bokelskere.no

Har dere gjort dere noen tanker rundt tittelen
Der det finst fuglar.
Hva vil forfatteren fortelle med denne tittelen?
Er det en symbolikk knyttet til fuglene?
Hvordan oppfatter dere tittelen?

Meg gir den assosiasjoner til nakne holmer og skjær i havgapet, der bare sjøfugl kan overleve. Der livsgrunnlaget er karrig og vilt. Eller kanskje - kan fugler leve her ute, kan også mennesker, noe i retning av «der det er liv (fugler) er det håp».
Dette er bare strøtanker fra meg. Det hadde vært fint å høre hva dere tenker om tittelen.

En annen sak, forfatteren Maren Uthaug bygger romanen på historier fra sin egen slekt. Uthaug er nettopp navnet på tettstedet familien på fyret sogner til. Det er til Uthaug på Ørlandet de ror for å gjøre innkjøp, ta arbeid eller treffe andre mennesker.

Jeg har nettopp begynt å lese boka (har lest cirka 30 %), og et sted skriver forfatteren "Der det finst fuglar, finst det fisk". Jeg tenkte litt videre på dette, og der det finnes fugler, finnes det kanskje også mennesker, og der det finnes mennesker, der finnes det også svik, kjærlighet, utroskap, glede og sorg. "Der det finst fuglar" er bare begynnelsen på setninga (det er jo en leddsetning), og leseren kan fullføre den selv, kanskje; den gir ikke mening alene.

Men jeg vet ikke. Bare en tanke som slo meg.

"Der det finst fuglar" er en leddsetning, men jeg oppfatter uttrykket som også en metafor for et bestemt sted.

Det kan også være kvinner det er snakk om

Her skjønner jeg ikke helt hva du mener, Kirsten. Vil du utdype.

Fugler kan også bety kvinner. På Vestlander bruker vi dette begrepet noen ganger. Her er ett eks. "Det'kje greit å vere foggel i dag", morsom intro av Frode Rønli og Magne Høyland /
Stavangerensemblet. I engelsk litteratur brukes også birds som et begrep om kvinner.

Takk, da lærte jeg noe nytt i dag også!
Det er mange forunderlige synonymer for kvinne, fra fugleverdenen for eksempel gås, høne, røy, rype, ugle. Men bare fugl/foggel har jeg ikke hørt før.

Så hvis vi skal drodle litt videre på denne boktittelen; Der det finst kvinner ...
Og det gjør det så visst i denne boken. Men gir en slik tolkning mening, ev. hvilke?
Artig innspill!

Hehe uten kvinner - ingen historie.

Jeg har hørt et par timer av boken (delen om Johan)
Det heter jo at "Der det finst fuglar, finst det fisk" og det nevnes også i boken. Fuglene er mye nevnt i teksten, men jeg har ikke klart å finne noen symbolikk i dem. Noe av det første som slo meg var at "Det det finst fuglar, er det skit på vindauga". Det er i det hele tatt mye fuglemøkk her :-)

En kan jo tenke seg andre vinklinger også. Jeg kom plutselig i tanker om Hitchcock, som skremte vettet av oss en gang i gamle dager. Det fins jo så mange slags fugler ...

Jeg har lest t.o.m. Johan, side 124

Morsom kommentar, Ingunn!
Jeg har lest like langt som deg – og ja, der det finnes fugler, finnes det fisk. Jeg synes utsagnet bygger opp under det vi har vært inne på tidligere: der det finnes fugler, finnes et livsgrunnlag. Liv og håp.
EDIT: Eller, der det fins fugler finnes det fisk, altså noe under overflaten, noe vi ikke umiddelbart ser ...

Johan synes fuglene er noe dritt, bokstavelig talt. Darling synes de er vakre.
Finnes det en dypere symbolikk i tittelen? Vi får se!

Jeg er kommet til kapittelet Darling (s 198).

Jeg er enig i at «nøkkelen» til tittelen ligger i setningen «Der det finnes fugler, finnes det fisk» (ikke direkte sitert). Og som du sier, fuglene blir tegn på noe under overflaten, noe usynlig. For å spinne videre på det, så kan vi jo si at fuglene derfor er metafor. Dette er jo en historie der absolutt ikke alt er slik at alt er slik man tror: det er barn som ikke har de foreldre som blir oppgitt, begjær som ikke er selsuelt begjær men noe annet. Men man leser andre ting inn i det, fordi man ønsker å forstå det slik.

For meg er også fugler et bilde på det bevegelige, mens fyret er landfast og et bilde på det ubevegelige. Allerede i prologen etableres det et skille mellom de som er fra Ørlandet (og som tenker at resten av verden må være misunnelige på fisket der) og de som kommer utenfra. Flere av bokens «bevegere» reiser, både Hannah (reiser fra), Gudrun (reiser både til og fra), Darling (reiser fra, tilbake - og lenger er jeg ikke kommet). Hvis vi tenker på trekkfugler, så kommer de stadig tilbake.

Med alle mulige forbehold, siden jeg ikke er begynt på boka enda: Jeg tenker (håper?) at uansett hvor traurig og ensomt et sted er, så finnes det håp hvis det er fugler der. Der det er fugler, er det liv. Der det er liv, er det håp. Men vi får sjekke (ev. korrigere) disse gjetningene når vi har lest ferdig, så kan vi kanskje enes om en fasit.

Ikke fugler, men hele setningen kan gi assosiasjoner til havgapet, siden det er typisk at på holmer og skjær er det nesten bare fugler som kan bo. Ut over det så tror jeg at jeg må vente til jeg har lest lenger ut i boken, eventuelt ha lest ferdig :)

Nå er det jo òg slik at fulgar kan flyge i alle retningar og slå seg ned både her og der. Dette går også i hop med handlinga utover i boka. Kan er tittelen fleirtydig? Eg trur kanskje at når vi har lese boka ferdig, vil vi kunne forstå dette betre.