Bokelskere.no

Jeg har alltid vært svak for John Dickson Carrs detektiver, Dr Gideon Fell og Sir Henry Merriwhale. Store, tykke og srøyende menn som snubler seg gjennom de mest intrikate problemer med uhåndterlige kropper og krystallklare hjerner. For å fortsette med klassikerene må jeg jo også nevne G K Chestertons Fader Brown, Dorothy Sayers Lord Peter Wimsey og R Austin Freemans Dr Thorndyke. Ellers må jeg jo vedgå å ha en viss sans for lurvete amerikanere som Raymond Chandlers Phillip Marlowe, Dashiel Hammets "The Continental OP og John D. McDonalds Travis Mc Gee. Rex Stouts parhester Nero Wolfe og Archie Goodwind Bør heller ikke hoppes over. Ellers er jeg så mye av en hund etter kriminallitteratur at jeg helhjertet slutter meg til de fleste andre navnene som har kommet fram i dene diskusjonstråden.

PS: Nils Nordberg har Redigert en novelleantologi i to bind, som heter "Verdens største detektiver". Her får man presentert ett bredt utvalg av kriminalhistoriens helter, både kjente og, i hvert fall for meg, ukjente.

Peter Wimsey har jeg allerede merket meg etter anbefalinger. Gleder meg til sommerens krimdypdykk! Wolfe er en kjempe i en hver betydning av ordet, jeg tenker på han hver gang jeg ser en orkidé. Father Brown er det lenge siden jeg har lest, har boka i bokhylla og planlegger å lese den igjen (er det flere enn en?). Da jeg studerte engelsk mellomfag valgte jeg som ett av emnene ”The Detective Novel ”– der var blant annet Hammett og Chandler pensum. Det er helt klart noe spesielt med den amerikanske hard-boiled-tradisjonen, selv om jeg foretrekker små, søte arsenikkmord ute på den engelske landsbygda. Det er lenge siden jeg har lest noe av Carr, så disse bøkene kan jeg ikke uttale meg om. Ellers; takk for nye impulser, skal definitivt sjekke ut ”Verdens største detektiver”.

Blir påminnet av min bedre halvdel om at det finnes et tredje bind med Nordberg som redaktør, som heter "Sorte orkideer", Dette inneholder litt lengre historier som ikke passet inn i de to første bindene.