Når jeg var i 20-åra begynte jeg å samle på Simenon. Maigret-bøkene var relativt hyppig representert i antikvariatene i Sthlm på den tiden. Fikk fatt i nestn alt han skrevet, (likte spesielt at han skrev korte bøker på cirka 120 sider, to dager på t-ban og boken var ferdig), og siden da har Maigret alltid hatt en stor plass i hjertet mitt
Viser 2 svar.
Jeg har også lest noen av Simeons bøker om Maigret. Synes de er ganske fiffige (hører dette ordet egentlig til i norske ordbøker?), men jeg følte aldri at jeg kom under huden på detektiven. Dette er vel nok en bokserie jeg bør revisitere... Jeg gleder meg til sommer, sol og tid til dypdykk i bøker
Skjønner hva du mener. Når jeg flyttet hit ble jeg så gla over å finne Maigret-serien på norsk. Kunne jo samle på de også. Men. Jeg synes ikke det er samme flyt på oversettelsen til norsk som den svenske. Sliter faktisk med å lese de norske, den koselige stemningen er ikke der. Heller ikke kontakten med Maigret og hans tankeverlden (heter det så?). Kan ikke peke på noe direkte, men følelsen er ikke den riktige.