Jaran Dammanns tredje bok og definitivt den beste så langt! De to første har jeg gitt terningkast 4 og 5 og det var vel på hengende håret at de ikke røk lengre ned også, jeg slet litt med dem husker. Og nettopp derfor var jeg i tvil om jeg skulle lese "Øyenstikker", men jeg er glad jeg tok den med hjem! For jeg ble oppslukt omtrent fra første side! Ok, jeg har lest annen krim om utnytting av flyktninger i år og også om unge kvinnelige politi som kommer inn i tungt mannsdominerte miljøer og blir møtt med mistro og ikke minst kjærlighetshistorien mellom Georg og Beate som er veeeeldig lik en viss eks-lensmann fra Fjellberghavn sin kjærlighetshistorie, men allikevel så fenget denne boka meg! Dystert, regnvått, kaldt og surt og med en liga kyniske og iskalde bakmenn som ikke skyr noen midler - klarte nesten ikke å legge denne fra meg! Anbefales!
Sist sett
