Jeg sliter jeg også, men det er vel neppe noen trøst for deg 😊
Kanskje det henger sammen med at jeg føler meg litt lurt. I omtalen heter det:
«Med utgangspunkt i sine konkrete erfaringer, reflekterer han rundt natur og kultur, livets veivalg og verdier. Hans bok er blitt en klassiker for livsfilosofer, sivilisasjonskritikere og naturelskere.»
Med alle forbehold, jeg har bare lest vel førti sider, men jeg føler meg som sagt litt lurt og skuffet. Jeg opplever at Thoreau generaliserer og moraliserer og romantiserer et «primitivt» liv. En tredve år gammel mann uten forpliktelser som forteller oss hvordan vi skal leve livet vårt.
Jeg leser fortrøstningsfullt videre i håp om at refleksjonene av allmenn interesse kommer etter hvert. Håper du henger med videre, Hilda. Lykke til, til oss begge!
Viser 2 svar.
Liv og lære stemmer ikke alltid overens. Foreløpig har jeg merket meg en bortimot "liljene på marken"-filosofi, som kanskje beskriver forfatterens livssituasjon? Ofte ser det ut til at someone else payed for him, når han ble konfrontert med samfunnspliktene sine.
Det er ganske interessant at Thoreaus tanker om sivil ulydighet skal ha inspirert en størrelse som Gandhi. Men tankene hans omkring arbeid er temmelig høytflygende for meg. Hva er det vi lever av, om ikke arbeid - uansett om vi er steinaldermennesker, sankere, jegere, bønder, håndverkere eller lønnsslaver?
"En tredve år gammel mann uten forpliktelser som forteller oss hvordan vi skal leve livet vårt."
hehe :) Jeg tenkte akkurat det samme da jeg var kommet i gang med boka. Han sier vel også at han aldri har fått et godt råd fra eldre.
Men jeg skal fullføre den. Jeg synes for øvrig det er interessant og ikke så tungt. Jeg leser litt annet innimellom også, noe som sikkert hjelper.
Men hold ut! Vi får jo ikke vite hvem som er morderen før på slutten.