Den følelsen sitter jeg også med - opplever en tydelig ovenfra og ned holdning i boken. Føler at han er litt arrogant.
Jeg har lyttet interessert til hans tanker om å leve enkelt og tenkte på dagens holdninger til forbrukersamfunnet, og synes at det var artig at dette var noe de beskjeftiget tanken med også den gang på 1800-tallet. Tenkte at den var nyere tanker, men selvsagt er det ikke det, folk ødslet vel også den gang da der var større forskjell på fattig og rik.
Men han var også en ganske så modig mann. Han utfordret samfunnet, ville ikke bruke spanskrør på barn, ville ikke betale skatt fordi skattepengene gikk til militærutgifter osv.
I forordet står det at Thoreau jobbet med å oppheve slaveriet. Hatten av for denne mannen.