Bokelskere.no

Kan man produsere komedier, når verden ellers faller i grus?

I Fiolpiken skal fortelleren, Christopher Isherwood, skrive filmmanus i samarbeid med en nyss ankommet tysk-jødisk regissør. Friedrich Bergmann (!). Vi følger den kaotiske innspillingen 1933-34 i London, der produksjonen truer med å stoppe opp hver gang begivenhetene på kontinentet blir for skremmende. Likevel blir det film av det tilslutt.

Men det er skildringen av forholdet mellom den temperemantsfulle Bergmann og den flegmatiske Isherwood som utgjør kjernen i denne korte romanen på 132 sider. Fortelleren er blitt litt klokere når filminnspillingen er over. Godt fortalt, verdt å lese.

Oversettelsen til Anne Cathrine Wollebæk flyter bra. I Wikepedia står det at originalen Prater Violet først kom ut i 1945. I den norske utgaven står det derimot at den ble «First published in 1964.» Med andre ord et lite mysterium.

Da har jeg også fått lest Fiolpiken - og ja, den er veldig god.
Til dette med utgivelse, ser jeg at det på kolofonsiden, her bakerst i boka, ganske riktig står at den første gang ble utgitt i 1964. Men det står også Copyright 1945. Kan det tenkes at det gikk noen år før han fikk utgitt den?

Romanen Prater Violet ble først utgitt av Random House forlag i 1945. For å få registrert copyright til noe du har skrevet må du - i hvert fall i USA - også ha publisert det. Årstallet 1964 i den norske utgaven blir derfor fortsatt et mysterium.

Jeg kontaktet like godt Bokvennen, jeg. Redaktøren mener at 1964 må være en trykkfeil, som kan skyldes at forlagets forrige Isherwood-utgivelse, En mann alene, utkom i 64.

Da er mysteriet oppklart. Takk!

Takk for fin omtale og påminnelse. Har hatt denne stående i hylla en god stund – snart på tide å ta den fram! Likte veldig godt Isherwood's A Single Man og The Berlin Novels da jeg leste dem.

Det var to de Berlin-romanene som fikk meg til å lese Fiolpiken, så takk for tipset om A Single Man som jeg ennå har til gode å lese.