Bokelskere.no

Noen ganger er det fint å få seg en realitetsorientering. Dette 116 år gamle klassiske verket var en slik opplevelse. Etter 171 sider måtte jeg innse at jeg hadde lest mange norske ord, og forstått ganske mange av dem. Uten å forstå setninger. Eller sammenheng. Eller humoren - dette var visst morsomt. For 116 år siden. Antakeligvis også i mange år etter det, men det gikk meg hus forbi. Jeg forstod ingenting av denne boken. Den skal objektivt sett være god, har jeg lest - så da er den det.

Jeg innser at jeg har mye å hente på forståelsen av litteraturhistorie. Mye. Dette var et lite, første steg på veien mot å lese de store forfatterne fra lang tilbake i tid.

Interessant og forunderlig at språkforståelsen altså endres så fort, - og det får meg til å føle meg som den gamle damen jeg jo er! På folkeskolen (dvs. barneskolen) leste lærerinnen(!) vår høyt for oss fra denne boken i "kosetimen" (siste time lørdag) hver jul, - og jeg tror ikke vi hadde problemer med å forstå den. Og derfor har jeg jo også så gode minner om den, - den er blitt stående som den ultimate julebok, og jeg har gjenlest den flere ganger som voksen, og kost meg! Forfatteren skaper en fin stemning av julefeiring blant embetsstanden i "gamle dager", og jeg har kost meg nettopp med det tidsbildet den gir, selv om det ikke er fra forfatterens samtid, - den er lagt til det som også for ham var "gamle dager". Og ja, det er ting der som for oss kan fremstå som vrøvl og mislykkete forsøk på humor, men som jeg frykter var nærmere realitetene den gangen enn mange er klar over, og som derfor gjorde humoren mer forståelig.

(Forøvrig finner du en annen utgave av boken med flere omtaler her.)

"De store forfatterne fra langt tilbake i tid" skrev ikke bare gode bøker. Denne var kanskje morsom for 116 år siden, men jeg skjønner egentlig ikke hvorfor. For meg ble den bare anmassende. Filmen kan jeg ikke huske å ha sett. Skal du lese noe av det som gjorde Gabriel Scott til en stor forfatter, bør du kanskje starte med Kilden. Ikke morsom, men tankevekkende og stemningsfull.

Kilden er fantastisk god, ja!

Hehehe. Men filmen er jo så morsom så da må jo boka være det og? Fikk lyst å lese den selv nå. (Visste forresten ikke at det var Scott som skrev Tante Pose!).