Bokelskere.no

Nesten halvveis. Synes stort sett det er bra skrevet, og selve historien om Island som blir totalt isolert er spennende. Hvilke ressurser har de til rådighet på øya når alle importvarer tar slutt? Blir det fullt anarki? Vi får kjapt vite at samfunnet bryter sammen. Selve handlingsforløpet er så langt forutsigbart, men jeg leser videre...Tipper vi ikke får vite hva som har skjedd med resten av verden, og hvorfor de som reiser fra øya aldri kommer tilbake...

Jeg så at det kun var én lesedag igjen, så jeg skummet gjennom boken i går likevel. Powered through! Beklager at det følgende handler mer om meg enn om boken.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke liker noe med boka. Hvis noen fortalte meg om en roman om en verden som kollapser, der island blir helt isolert og må forsøke å lage en helt ny samfunnsstruktur for å overleve, der rasisme vokser, der kolonier av barn etableres, der profesjonelle musikere må bli fiskere... Det høres kjempeinteressant ut! Men likevel var det ingen interessante historielinjer i boka. Først tenkte jeg at det kanskje er for realistisk for meg, at jeg må ha mer scifi eller eventyr. Men jeg likte jo Hilsen Ruth godt, og den er enda mer realistisk.

Det var noe med språket. Med valg av personer vi fulgte. Dette funket ikke for meg.

Dere som likte den, var det noe spesielt som dro dere inn i boken? Historier dere likte spesielt godt? Poeng som fikk dere til å tenke på den selv når dere ikke leste?

Hei! Det har gått tregt med lesinga av denne boka... Men nå tar det seg opp spenningsmessig, i og med at Hjalti oppdager rapporten som sier at Island ikke er bærekraftig til å fø mer enn 200 000 mennesker. Jeg er enig med Ajiniakra at det er noe rart med språket. Særlig i starten syntes jeg at dialogen var litt oppstyltet og unaturlig... Jeg skal se om jeg finner noen eksempler. Lurte på om det var oversetteren som hadde gjort en dårlig jobb. Dette ble bedre litt ut i boka. Jeg har jo ikke lest lengre til at Maria og guttungen har flyttet ut på landet til en veldig glad gjeng. Tipper vel at stemninga vil snu der etterhvert. At demokratiet falt så raskt, og at de få folkevalgte som er igjen på øya så fort tyr til propaganda, uærlighet, korrupsjon og lar alle prinsipper falle ganske umiddelbart, er litt skummelt og det setter tankene i sving. Jeg får lese ferdig! Ikke mye igjen :-)

Mye av det som fascinerte i hvert fall meg, er nettopp de tingene du nevner i innlegget ditt. Synes forfatteren på en troverdig måte beskriver hva som kan skje i et samfunn i krise, hva det gjør med folk på godt og vondt, fra barn og hele veien opp til Elin, som blir ny statsminister. Hvordan noen viser seg fra sin beste og andre fra sin verste side.

Tror det i første rekke var det jeg like ved dystopien, at den så overbevisende beskriver enkeltpersoners reaksjoner på det som skjer. Det at de fleste gjør så godt de kan og prøver å bevare sin integritet og anstendighet, mens andre utnytter krisen til personlig vinning. Og så likte jeg veldig godt det absurde ved selve ideen – dette at Island blir isolert fra resten av verden over natten. Og vrien med at vi, som islendingene, ikke får vite hva som hva som var bakgrunnen for det og førte til krisen de befinner seg i.

Én ting som gjorde spesielt sterkt inntrykk, og som har paralleller til virkelighetens flyktningleire, var de umenneskelige forholdene utlendingene levde under på flyplassen. En annen var gjengene med barn og unge – som ga meg assosiasjoner til Fluenes Herre av William Golding.

Jeg fikk ikke Fluenes herre-assosiasjoner, men følger ellers dine vurderinger helt ut. Likte boka svært godt!

Alt dette om parrelasjonen og "er han god nok eller ikke", syns du ikke det ble litt mye? :)

Det korte svaret på det er vel "nei"!

Som nevnt syntes jeg boka alt i alt var veldig god. En god beskrivelse (men ikke helt troverdig, men det er nok heller ikke meininga) om hva som kan skje i et samfunn der det oppstår ei stor krise.

Enig i at det ikke er noen direkte parallell til Fluenes herre. Assosiasjonen går mer på at også den er en dystopi og på hva som kan skje med barn og unge som blir overlatt til seg selv.

Og samme her - likte den veldig godt!

Jeg tror jeg syntes alt ble behandlet litt overfladisk. Så mange ideer skulle med. Men det var nok for å gi et bilde av et helt samfunn i krise. Og så var det endel drama i personlige relasjoner som jeg syntes var kjedelig. Men jeg merker jo at jeg kan tenke mye på og snakke mye om innholdet i boka, selv om leseopplevelsen ikke var god.

Jeg ser goldingparallellene. Det jeg elsker med den er at den går så dypt inn i én idé.

Ja, hvordan ulike mennesker takler situasjonen er godt beskrevet. Mennesker er tilpassningsdyktige. Den nye normalen - det er bare å stå på og finne løsninger. At flere totalt mister sitt moraske kompass i en slik ekstremsituasjon, er spennende og urovekkende lesning.

Å jeg har så lyst å lese denne, men jeg får det ikke til! Kobler helt ut, mister tråden 😭

Vi ble ferdige :-). Jeg sleit i starten. Noe var bare "off" med personene, språket, stilen... Jeg må bla tilbake til starten og finne ut av hva det var :-)

Fant du ut av det? :) Nå begynner jeg å lure på om jeg egentlig likte boken, bare at jeg syns karakterene tok idiotiske valg. Kanskje jeg ønsket meg at en Aragornlignende helt skulle fyke rundt i sagalandet og gi litt håp 😂