Opprørende og velskrevet om boligpolitikk.
Forfatteren avdekker at USAs føderale myndigheter i mange år har bidratt til å opprettholde og forsterke raseskillet i byer og forsteder. Det fortsatte lenge etter at Høyesterett forbød raseskillet i skolen 1954 og Kongressen vedtok nye borgerrettighetslover på 1960-tallet. Riktignok brukte boligmyndighetene økonomiske argumenter for å nekte lån og støtte til integrerte boligprosjekter, men Rothstein argumenterer godt for at disse bare var skalkeskjul.
Boligsegregeringens negative virkninger ble forsterket av føderale, delstatlige og lokale myndigheter på andre områder som samferdsel, skolelokalisering, lønnspolitikk og politi (FBI), Rothstein hevder overbevisende at politikken på dette området var grunnlovsstridig, enten det skjedde i Sør eller Nord. Mange av eksemplene er hentet fra den tilsynelatende liberale delstaten California.
Fordi boligsegreringen synes å være inngrodd må det brukes klare og sterke politiske og økonomiske virkemidler for å få bukt med den.
Selv om boka dreier seg om amerikanske forhold, kan en del av erfaringene og virkemidlene overføres på situasjonen i andre land. Er det trekk ved bolig- og skattepolitikken i Norge som forsterker og befestet ulikheter i samfunnet? Her tenker jeg både på Statens opplegg for boligsubsidier for utsatte grupper og boligskattene.
Boka var septemberboka i min lesesirkel ved American University, Washington.
Sist sett
