Mimir Kristjansson skriver ærlig og usentimentalt om hvordan det er å vokse opp med en alvorlig kreftsyk mor. Han forteller om forholdet dem imellom, men også om hvordan samfunnet stiller seg til mennesker som faller utenfor malen. Innimellom familierelasjonene og fortellingen om Mimirs mor kommer fakta om velferdsstaten og politiske utsagn om emnet.
Boka er full av kjærlighet, men viser også hvor sliten man blir av å være pårørende over mange år. Jeg elsker telefonsamtalene han har med sin far. Han høres ut som litt av en type!
Sist sett
