En dag fikk jeg en melding på Facebook: "Hei kommer med et boktips. Knut av Unni Lindell". Hva er dette - en ny Isaksen-bok, tenkte jeg, for denne hadde jeg ikke hørt om. Jeg så fort at det ikke var noen krimbok. På forsiden så jeg et bilde av en katt. Selv er jeg et dedikert hundemenneske, men tenkte at jeg kan jo gi boka en sjanse. Det er jeg glad for at jeg gjorde.
Forlaget skriver bl.a. dette om boka: "Dette er en særs morsom hybridbok, en kattebok som handler om så mye mer enn katter, for Unni hekter sterke opplevelser og såre minner fra egen oppvekst til historien."
Sist sett
