Jeg for min del har valgt å fokusere på litteraturen framfor person Hamsun. Jeg vet at det er vanskelig å skille av og til når hans meninger tyter fram her og der, for eksempel i omtalen av samene.Da bli man minnet om hvilken person han var, og det er ikke godt. Min bestefar hadde bøkene til Hamsun, men senere nektet han å ta i de bøkene pga Hamsuns holdninger under krigen. Men man kan jo ikke kaste romaner, så det er de bøkene jeg har arvet etter bestefar. Jeg har valgt å lese dem alle, og ser at han er en stor forfatter. Jeg liker måten han skriver på og romane hans rører ved meg, men jeg kjenner at det lugger godt innimellom også. Da kan det være vanskelig å argumentere for at man har bøkene som favoritter uten at man setter pris på forfatteren.
Viser 4 svar.
Jeg setter svært lite pris på Knut Hamsuns politiske standpunkter.
Derimot er det interessant å lese biografiene som er skrevet om ham.
Hans liv er minst like innholdsrikt, nyansert og paradoksalt som det som skjer i hans fiktive univers.
Lars Frode Larsen har skrevet tre bøker om Knut Hamsuns liv fra 1859 til 1893.
Anbefales.
Ubehaget ved det moderne (av Britt Andersen) passer godt å lese nå.
Har nettopp lest Ingar Sletten Kolloen sin biografi om Hamsun, og i fjor leste jeg Tore Rem sin "Knut Hamsun - Reisen til Hitler". Begge (eller alle tre, blir det vel; Kolloen sitt verk består jo av to bøker) soleklare 6-ere i mitt univers.
Lars Frode Larsen sine bøker skal jeg sjekke ut.
Anbefaler for øvrig "Guddommelig galskap" som ligger på NRK, hvis du ikke har sett den.
Har lest og sett det du nevner.
Ingar Sletten Kolloens biografi falt ikke helt i smak hos meg. Bør kanskje lese den på nytt.
Robert Ferguson Gåten Knut Hamsun er også bra.
Ferguson lærte seg forresten norsk for å kunne lese Hamsun på originalspråket.
Takk for tipset! Jeg skal absoultt sjekke ut Robert Ferguson.