Boken er skrevet som en monolog fra far til sønn, med utgangspunkt i farens oppfatning av hva det vil si å være i en afroamerikansk kropp. Jeg oppfatter boken som sterkt personlig. Forfatteren opplever at han som afroamerikaner er en annenrangs borger. En som ikke får ta del i den amerikanske drømmen. Drømmen er forbeholdt de hvite. Boken er aktuell i lys av raseopptøyene i USA denne våren, og kan leses på mange nivå.
