Bokelskere.no

Jeg ble ferdig for lenge siden, og kan bidra med noen betraktninger sjøl om leseperioden ikke er helt over.

Da jeg leste om denne boka i media syntes jeg den så spennende ut, og heiv meg derfor med når det ble felleslesning. Jeg må innrømme at jeg ble skuffa, jeg synes ikke det er ei spesielt god bok. For meg var det ei ikke engasjerende bok om ei dame med en litt vanskelig psyke. Katastrofesettingen med det veldig varme været som gjorde at folk rømte byen synes ikke jeg ga noe tillegg/løft. Men i motsetning til flere andre som har tatt lesinga med ro, så pløyde jeg gjennom den lettleste boka på en dag, mulig at det var feil taktikk?

Jeg er enig i Elling-vibrasjonene. Lenge siden jeg leste de bøkene (har ikke lest de siste). Men jeg husker det som mye bedre bøker, med en varm humor som jeg synes er ganske fraværende her. Rent tilfeldig leste jeg boka om Eleanor Oliphant nesten rett etter at jeg leste denne boka. På grunn av humoren syntes jeg at den også var mye bedre om et trøblete sinn enn det denne boka var.

De fleste anmelderne har hatt en en annen opplevelse enn meg, og i alle fall i starten er de andre fellesleserne også positive. Er spent på å høre om det holdt seg gjennom hele boka!

Har ingen forhold til Ellingbøkene, men de er jevnt over mer feelgood eller? Har sett et par av filmene.

Hvordan inntrykk fikk du av boka da du leste om den?

Obs, det er 25.juni, så nå røper jeg ting videre.
Jeg likte den veldig godt. Ruth gjorde meg nysgjerrig. Jeg syntes situasjonen med varmen er absurd, men fantastisk. Jeg liker at det murrer i bakgrunnen. Fra døde rotter til døde naboer. Tommere og tommere by. Panikken når det oppstår vannmangel. Det er en forferdelig krise, men den er bare der. Den spilles ikke opp, det er ikke action, det bare er.

Jeg elsket da Ruth forsiktig innrømte for seg selv at hun ikke ville at alt skulle bli bra igjen. På en måte har jeg det sånn med koronasituasjonen. Jeg vil jo selvsagt ikke at folk skal bli syk og dø, men i mitt lille univers, min hverdagssituasjon, jeg vet ikke om jeg vil tilbake til sånn det var før.

Jeg er egentlig litt usikker på om dette kan kalles en dystopisk roman, men det blir kanskje en annen diskusjon.

Jeg likte boka sånn passe godt, men jeg er helt enig med deg i at Elling-bøkene er bedre, og Ambjørnsen har en unik evne til å gå inn i hodet til Elling; det er nesten så man lurer på hvordan han får det til.

Vil du anbefale Eleanor Oliphant-boka? Jeg kom over den her inne; jeg hadde aldri hørt om den før.

Jeg anbefaler i alle fall Eleanor-boka. Den er mer strukturert som standard fiksjon, med en gåte som skal forklares, ting blir mer avklart, og den er mer hjertevarm og urealistisk :-)

Hva er det med Hilsen Ruth som minner om Elling, men gjør at du foretrekker Elling?