Bokelskere.no

Da jeg gikk gjennom bokhyllen ser jeg at den eneste utgaven jeg har, er en 1928-utgave arvet av min bestefar. Mon tro om den skiller seg fra moderne utgaver, eller om jeg skal tørke støv av den.

Selv om rettskrivingen er blitt forandret/modernisert, er jo handlingen den samme. Jeg synes det må være flott å kunne lese Hamsun på "originalspråket" hans.

Om det hadde vært en oversatt roman, hadde jeg helt klart gått for en moderne utgave. Men som du sier, dette er jo originalspråket. Da må man kanskje leve med store bokstaver spredt gjennom setningene!? Jeg har lest Markens grøde tidligere, men da i en moderne utgave. Uten at jeg husker i hvilken grad språket var modernisert.

Mitt eksemplar av Markens Grøde er utgitt av Bokklubben 1972. Språket er litt arkaisk, f.eks. fjældet (for fjellet), uld (for ull), bakkerne (for bakkene) og former som mig, dig, sig. Setningsbygningen og ordtilfanget skiller seg også litt ut fra moderne norsk. Det er bare bra, synes jeg, da blir det mer autentisk. Men er det slik at din utgave har store forbokstaver i substantivene? Det ble jo avskaffet allerede i 1901. Men det likner naturligvis Hamsun å ikke rette seg etter rettskrivingsregler.

Stor bokstav i substantiver, ja. Første setning lyder slik: «Den lange, lange Sti over Myrene og ind i Skogene hvem har traaket op den?»

Det er helt lestbart, men fremmedartet. Det høres hamsundsk ut å holde på gamle rettskrivingsregler - og kanskje helt riktig for en roman som Markens Grøde (må vel være stor bokstav i grøde også?).

1934-utgaven av Samlede verker var visstnok den siste samleutgave Hamsun var med på å redigere og godkjenne selv.

I denne utgaven har substantivene stor forbokstav.
å skrives 'aa' (infinitivsmerket skrives 'at').
'Meg', 'deg' og 'seg' skrives 'mig', 'dig' og 'sig'.

Ja, siden Hamsun skrev Grøde med stor forbokstav, gjør jeg det også.