Bokelskere.no

Dette er en roman, basert på livet til maleren Anders Svarstad, som i noen år var gift med Sigrid Undset og hadde tre barn med henne.

Mens jeg leste, tenkte jeg stadig: Ville jeg ha funnet dette interessant hvis det hadde vært en roman om en fiktiv maler og hans kunstneriske ambisjoner? Jeg tror ikke det. Tidvis følte jeg meg som en (ufrivillig) kikker - her blir det utlevert detaljer om ekteskapelige relasjoner, omsorg/neglisjering av syke barn, intriger i kunstnerkretser, navngitte "konkurrenter" og støttespillere som blir svikere. Det mest interessant syntes jeg var Svarstads utrettelige eksperimentering for å finne den riktige rødfargen eller andre "riktige" farger i malerarbeidene sine, men det ble for mye av slike beskrivelser.

Hadde ikke dette handlet om to av våre store kulturpersonligheter, tror jeg ikke jeg ville ha vurdert å lese boka. Jeg vet egentlig ikke hva jeg hadde ventet meg, men iallfall en litt mindre dyptgripende historie uten alle de pikante detaljene.

Les gjerne boka og gi meg litt motbør hvis jeg har vært for negativ her!

Nå har jeg lest den, og jeg må nok si meg veldig uenig med deg i så mangt, men ikke i totalvurderingen av boken.

Først og fremst misliker jeg dypt at det blir skrevet romaner om folk som har levd, at en forfatter tilsynelatende går inn i deres hoder og dikter opp hva de har følt og tenkt, - jeg blir veldig provosert! Det viser seg imidlertid etterhvert at Svarstad også var et skrivende menneske, både i brev, artikler og ikke minst notatbøker, og jeg klamrer meg til håpet om at Slapgard også har kunnet benytte seg av de siste, - men jeg ville altså så mye heller ha lest en biografi! Og jeg klarer ikke å se på kildebelagte biografier om avdøde betydningsfulle kunstnere som «kikking», - deres liv og kunst var jo knyttet tett sammen. Da er jeg nok mye mer kritisk til bøker med utlevering av nålevende personer.

Men når det er sagt, synes jeg det var veldig interessant å se Sigrid Undset gjennom Svarstads øyne og få høre deres historie fra hans side. Her får vi tydelig presentert at et forhold har (minst!) to sider. Nå vil jeg nok si at Svarstad ikke fremstår som noen enkel mann, han virker innett ambisiøs og med en særdeles skarp tunge. Men Slapgard har også fremstilt ham som en mann som var trofast mot sitt livs kjærlighet og som elsket alle sine barn.

Mye av boken er jo viet hans arbeid som maler, - og for meg ble det nok i overkant mye snakk om alle fargenyansene som jeg dessverre ikke har greie på. Mitt hovedinntrykk av Svarstads bilder (uten at jeg har kjent så mange) har alltid vært at de har vært litt grå og kjedelige, så det var jo interessant å få påpekt nettopp hvor opptatt han var av farger, - og det har kanskje Slapgard vektlagt, nettopp for å få oss til å skjønne at han ikke var så fargeløs?

Konklusjon: Jeg var ikke så begeistret for romanen, men syntes det var veldig interessant å få et innblikk i levd liv og se Sigrid Undset fra en annen synsvinkel, - derfor høynet jeg til terningkast fire.

Godt sagt! Det var romanformen som fikk piggene ut hos meg også. Å se Undset fra en ny synsvinkel var saktens interessant, men jeg ville nok ha foretrukket en biografi. Må visst se meg om etter en Undset-biografi, selv om det ikke er min favorittsjanger.

Interessant omtale som minnet meg på at jeg har lyst til å lese denne. Men jeg tror at jeg kanskje vil ha en annen opplevelse av den, - selv om heller ikke jeg ville ha syntes den var interessant å lese om historien var oppdiktet. Men i og med at Anders Svarstad er så tett knyttet til Sigrid Undsets liv og diktning, vil jeg forhåpentligvis synes den er interessant, - uten å oppleve meg som for mye av en kikker. Levd liv er interessant!