Skjønner at mange elsker denne boka, men den bar óg sine svakheter.
De første 100 sidende er veldig sakte oppbygging, ikke mye å snu sidene for.
Rundt den 100. siden fant jeg et par sider som tilfredsstilte de mentale prosessene ...
Boken speedet opp noe og de neste 100-150 gikk forbi i et mer fornøyelig lune.
Det var et punkt der navnene Tone og Toril ble brukt galt om hverandre.
Tone som var død, men som «gikk inn på soverommet» (når det egentlig var Toril som gjorde det)
Ser bort fra skrivefeilene, det må vel ha vært forlagets menn som stod for dem.
Synes enden kom brått etter at klimakset endelig var nådd.
Mye repetisjoner av de samme idéene (tenkte liksom at det her har du formulert tre eller fire ganger tidligere i boka). Forventa ikke slutten, det blei et overraskende plussmoment.
Ville anbefalt den til gatepushere og interessenter i Oslo og omegn, eller til folk som lever helt i mørket, de kan kanskje få opp øynene litt ved å bevitne den siste revejakta!
Eller blei det egentlig den siste?
Terningkast: Flytende 3-er.
Sist sett
