Denne boka har egentlig alt det jeg liker. Samtid, Oslo, hverdag, klasseskiller, oppvekstskildringer og 2000-tallet. Men likevel treffer den meg ikke helt. To gutter fra Stovner forteller om hverdagen sin til en forsker som skal kartlegge oppveksten til ungdom i Groruddalen. Den ene er ressurssterk, med ambisjoner og foreldre som forventer noe av ham. Han svarer skriftlig via epost. Den andre har ingen spesielle planer og faller fra på skolen. Han har ikke foreldre som støtter, men er selv heller som en svak reservefar for lillebroren når deres psykisk syke mor ikke klarer å følge opp.
Sist sett
