Dette må være den vondeste og såreste boka jeg har lest på lenge! Vi får i starten av boka vite at noe skjer, men ikke med hvem - vi gjetter vel ganske fort hvem, men historien rulles opp for oss i form av to jeg-stemmer. Den ene er Ada som begynner i første klasse på videregående og den andre er Odd-Erik, nyutdannet og entusiastisk lektor. Klassen skjønner fort at Odd-Erik ikke helt har noen autoritet og selv om Odd-Erik prøver å overbevise både seg selv, sin mor og sin nye kjæreste om at alt går helt ypperlig, så er det en sannhet med store modifikasjoner. Om Odd-Erik egentlig har en bakenforliggende diagnose er jeg usikker på, men han er i overkant naiv og opptatt av system og orden, synes jeg, men jeg antar forfatteren har tatt karakteren helt ut og det har hun lyktes i. Det var skikkelig vondt å lese om Odd-Eriks stadig mer tafatte forsøk på å lykkes som lærer og en del av elevene som stadig gikk mer og mer inn for å ødelegge ham.
Sist sett
