Hei igjen, så hyggelig at du syns det!
Jeg begynte på Flammealfabetet i fjor høst, men måtte avbryte pga studier, men jeg "verker" etter å lese videre i den og jeg burde egentig gitt meg selv et smekk på hånden for å ikke ha plukket den opp igjen. De søvnløse har jeg ikke lest.
Daudmannaland var en slags "bokdödare" for min del. Det var liksom ingen bøker som ga noe etter at jeg var ferdig med den, men den er absolutt ikke for alle. Og den er i tillegg skrevet med et litt konservativt nynorsk, så jeg måtte frem med ordboka titt og ofte. Kanskje den mest krevende dystopien jeg har lest. Jeg tror jeg vil si at hvis man ikke kommer seg gjennom de ti første sidene og heller ikke finner det givende å slå opp i registeret over personer og steder i en annen del av boken mens man leser, så er dette neppe en bok som faller i smak.
Nullingen av Paul Abel var en slukebok. Den varte vel knapt en kveld for min del. Lettlest og uhyre aktuell i sin beskrivelse av dette tenkte framtidssamfunnet som spennes opp. Den kan anbefales uten forbehold.