Godt nytt år!
Jeg startet året med å gjenlese Ari Behns Trist som faen. Jeg har ikke vært spesielt begeistret for Behns fremtoning, men jeg leste novellesamlingen da den kom ut, og husket det som en svært sterk debut. Så jeg har vært litt sånn «han-er-litt-mye, men tross alt en god forfatter» i min holding (i den grad jeg har hatt en holdning) til Ari Behn. Men julens begivenheter har jo ikke akkurat bidratt til at vi republikanere har fått vind i seilene, det står respekt av Behns familie og kongehuset i håndteringen av hans bortgang. Dessverre må jeg innrømme at gjenlesningen ikke levde opp til min første leseopplevelse. Novellesamlingen er helt grei, men den forsøker veldig å skrive seg opp til tøff-korthugget-mannlig forfatter på siden av samfunnet-genren.
Nå har jeg tatt frem Svetlana Aleksijevitsj Krigen har intet kvinnelig ansikt, om kvinnene som deltok på russernes side under andre verdenskrig. En heftig beretning, det kan hende at det må tas noen pauser innemellom.
Viser 1 svar.
Jeg har selv lest trist som faen for noen år siden, dessverre falt den ikke helt i smak hos meg. Likevel utrolig trist at en menneske velger å ta sitt liv. Ja pauser i lesning er nyttig, håper du får en god helg :)