Denne boka har fått mye skryt, og forfatteren er jo utvilsomt en av våre store, men...
Jeg las og las, sovnet og las. Hadde et håp om å komme meg skikkelig inn i fortellinga, og bli kjent med folk og miljø, men...
Dette var rett og slett for kjedelig, og fungerte mer som ei uinspirerende naturfagbok, så etter å ha lest 1/3 la jeg den fra meg.
Noen her som likte den, og kan forklare dette skrytet?
Viser 2 svar.
Eg måtte også legge denne frå meg, eg meiner at det ikkje er ein roman, men fagbok.. og ein sakl vera usedvanleg interessert i sommarfuglar for å koma gjennom! Nominert til P2-lyttaranes romanpris forresten..
Jeg har lest den, og jeg likte den. Samtidig skjønner jeg hva du mener. Men om du synes den var kjedelig etter å ha lest 1/3, så skal du ikke ta den opp igjen, for jeg syntes det kjedeligste kom nærmere slutten. Det blir litt mye vandring i Sibir - på repeat.
Jeg likte å få et innblikk i hvordan datidens naturforskere gikk fram. Hvis noe av dette hadde blitt skrevet/hendt i dag, så hadde PETA og WSPA gått til full krig mot godeste Fritz. Fanget bjørner og tigere til sirkus, privat innsamler av hjortedyr til rike engelske lorder, trofejakt, massedrap av dyr med gift; sånn bare for å nevne noe. Samtidig leser vi mellom linjene at dette er en mann med stor respekt for dyre- og plantelivet. Fritz Dörries var litt av en fyr, altså.
Jeg ga den 4/5 stjerner på Goodreads.