Bokelskere.no

"De siste årtiene har muslimer notorisk effektivt blitt
misbrukt av religionshatere i Vesten, som brekkstang for å
motarbeide kristendommen:
"Vi kan ikke la barna gå i julegudstjenester for det fornærmer
muslimene", "vi kan ikke synge salmer for det er støtende for
muslimene", "vi må fjerne korset i flagget, for det fornærmer
muslimene"..

Det historiske Europa skal altså ikke kunne beholde sine
tradisjonelle skikker og verdier, for de er støtende og for-
nærmer muslimer.
Mange muslimer har uttrykt hvor grunnleggende Uenige de er i
slik karakteristikk, man forstår ikke hvorfor ateister og
human-etikere er så opptatt av dette.

Men muslimer som uttrykker seg slik har ikke fått tilsvarende
spalteplass. Dermed bygger media opp gale forestillinger om
hvilke holdninger som preger de muslimske miljøene -- der de
fleste er forretningsfolk, leger, arbeidsfolk som lever sine
rolige liv -- uten å forstå at deres rykte blir revet i stykker,
sakte men sikkert. Godt assistert av medienes irrasjonelle
kategoriseringsbehov som aktivt bidrar til hat mellom etniske
og andre grupperinger, og unødvendig tilspisset ytringsklima
i land som Norge.

Ironisk nok har islam fått fotfeste i Europa nettopp ved hjelp
av disse ikke-troende liberalere som kjempet for åpne grenser
og for at andre kulturer og verdier skulle veves inn i Europas
samfunnsstruktur. De har nå oppnådd at islam er Norges nest
største religion. (..)
Nye immigranter skulle beholde sine tradisjoner og kulturelle
tilhørigheter, fastholde sitt språk, og behøver ikke innordne
seg forordninger og mønstere i vertskulturen.
Dermed står vi med det paradokset at det ikke er lov å kritisere
muslimer, mens det derimot er helt greit å kritisere kristne og
vestlig tradisjonelle trosoppfatninger.
Vi minnes det sosialdarwinistiske fundament i kulturradikalismen,
med følgende stakkarsliggjøring av innflyttere, i rollen som den
svake part som må skånes. (..)
Man mener seg å fremme det 'sekulære livssyn', men praktiserer
egentlig et anti-sekulært syn der man motarbeider den opprinnelige
sekularismens vekt på respekt for religionsfrihet.
Dette kommer særlig til syne i humanetiker-forbundene i Europa ..

(etter 'Det Nye Babylon' av H.Nabintu Herland, fra s. 170)