Bokelskere.no

På tide å filosofere litt over Løperne igjen? Etter mye blaing fram og tilbake i boka er jeg ikke blitt klokere, men jeg har festet meg litt ved et fenomen som stadig dukker opp i ulike sammenhenger, nemlig hvalen. Hva er greia med disse hvalene? Til og med på kartet over Novaja Semlja finner vi hvaler.

Vi får høre om hval som renner inn på stranda og enten dør eller blir buksert til havs igjen; Charlotte Ruyisch fascineres av en tatovert hval på overarmen til en lettkledd sjømann; Dr. Blau er nesten ekstatisk ved funnet av en overarm som er bevart gjennom nesten 300 år - med en hvaltatovering (kan det være den samme overarmen?).

Om Eryk på øya virkelig har vært hvalfanger, er litt usikkert, men vi får iallfall vite at han bevarte den psykiske helsa si gjennom flere år i fengsel, og lærte sine medfanger engelsk, ved å lese om den hvite hvalen Moby Dick gjentatte ganger. Og sist, men ikke minst: Fortelleren sjøl mener at Moby-Dick er hennes beste reisehåndbok.

Det er lenge siden jeg leste boka om om jakten på Moby Dick, men jeg husker den i grove trekk. Kapteinen Ahab har mista det ene beinet i kampen mot en hvit hval, som etter hvert blir stående for han som den inkarnerte ondskap, og hans eneste mål er å bekjempe den. Som han også lykkes i, men mister sitt eget liv i kampen.

Ishmael er med som mannskap og har et mer naturlig syn på hvaler i sin alminnelighet, denne hvalen ikke unntatt. Han blir også den eneste overlevende etter kampen mot hvalen. En kan jo undres på hvilken av hovedpersonene som har inspirert fortelleren, som også hevder at pilegrimens mål er en annen pilegrim.

Jo mer jeg blar i denne "romanen", desto flere spørsmål sitter jeg igjen med. Jeg har lett mye etter sammenhenger, men ikke funnet noe som kan sammenfattes til en helhet. Må si at jeg trives bedre med helhetlige fortellinger enn fragmenter og gåter, men synes fortsatt at boka er interessant.

Håper dere andre har synspunkter som kan føre til enda mer utforsking, kanskje til og med aha-opplevelser. Jeg er ikke ferdig med boka ennå!

Jeg har ikke prøvd så mye som deg å finne sammenhenger. Har slått meg til ro med at det var en god og tidvis morsom leseopplevelse som ga diverse assosiasjoner og tanker undervegs. Men hva forfatteren eventuelt vil formidle skjønner jeg ikke så mye av.

Noen har nevnt at Kjell Askildsen og Kazantskis har tekstutdrag som kan ligne. Ellers er det kanskje lite til felles med disse? Jeg er og enig med Kjell K i at boka har ganske lite felles med Moby Dick, sjøl om hvaler blir omtalt noen steder. Med sin svært springende struktur kan den kanskje minne meg litt om noen av Simon Stranger sine tidlige bøker?

Ellers dukket jo sekten Løperne så vidt opp, og langt om lenge fikk vi litt oppfølging av Kunicki, uten at det var helt oppklarende?

Jeg likte boka svært godt, og vil nok prøve å lese flere bøker av forfatteren. Og tittelen "Løperne" faller i smak hos en som har løpt noen mil i løpet av livet!

Det med tittelen er interessant, siden originaltittelen har fått så mange ulike oversettelser på ulike språk. Jeg leste en artikkel om dette for ei stund siden, men har ikke greid å finne den igjen! Der var det for eksempel nevnt hva det polske ordet "bieguni" egentlig betyr - og det var verken "løpere" eller "flights". Kan det være at ulike oversettere har sett ulike kvaliteter i innholdet og gitt tittel i tråd med sine egne tolkinger? Kanskje vi har noen språkkyndige blant oss, som kan oppklare?

Ja, det var interessant!

Jeg prøvde meg nå på å oversette "bieguni" fra polsk til norsk i diverse weboversettere,men det eneste jeg får i retur er "bieguni". Så vi trenger nok hjelp av språkkyndige ja!

Og jeg ser nå at gretemor allerede har hjulpet oss!

Dette avsnittet klippet jeg ut i fra anmeldelsen av romanen i bostonreview.net:

Tokarczuk’s narrator spends most of her time on airplanes, from which (and from the global escapism they connote) derives the English title. The characters whose stories she tells—or which simply interrupt her voice without warning—take many other modes of transport as well, some contemporary, some antiquated: trains, buses, carriages, carts, river barges. The Polish title of the novel, Bieguni, refers to the oldest kind of travel, the one done on foot. It is the name of a radical mystical sect from eighteenth-century Russia whose proponents believed that sin had to be escaped not only mentally, but also physically through constant itinerancy, literally walking or running from one place to another. In Polish, the word bieguni evokes the verb biegać, to run, but also biegun, the geographical pole. The term thus captures both the near-abstract vastness of Flights and its paradoxical materialism, the way in which—despite and within its globetrotting—it remains tied to very particular objects and places, as committed to traveling in search of novelty as it is to digging into one’s imperfectly known origins.

Takk skal du ha, Gretemor - litt mer "kjøtt på beinet" der. Ikke den samme artikkelen som jeg refererte til, men et nytt spor likevel: Hensikten med reisen er både rotløshet og rotfeste?

Jeg har ikke lest denne boken av forfatteren, Marit, så jeg vet ikke. Siden forfatteren er utdannet psykolog tenkte jeg at det kunne ha med forskjellige fluktmetoder/mekanismer å gjøre., Et sted leste jeg at den polske tittelen kunne oversettes med "runaways". Jeg har lest litt i tråden og noen anmeldelser, men forstår ikke helt hva forfatteren mener og vil.

Hei
Jeg opplever også boka som interessant, men utfordrende å lese pga fragmenteringen.
Det er en vanskelig bok å definere, hva er dette; en dagbok, en samling filosofiske refleksjoner, noveller, reisefortellinger, et reisestudium. Jeg må innrømme at det er utfordrende å se sammenhengen mellom fragmentene ut over at boken handler om en eller annen form for vandring/bevegelse enten på det fysiske eller psykiske plan. Der er mange interessante passasjer innimellom de "vanskelige" fragmentene. Jeg vil tro at utfordringen kommer av at min/vår hjerne er "programmert" til å danne sammenhenger - muligens fordi de fleste bøkene vi leser har et plot.

Interessant det du nevner om hvalen. Et søk om Moby Dick viser at mange ser en tydelig
likhet mellom "Flights" og Moby Dick. Jeg har dessverre ikke lest Moby Dick. En blogger skriver:
"I have heard that this book shares so many similarities to Moby Dick and I have never wanted to read this Herman Melville classic more. Although I might simply read Moby Dick just so I can reread Flights"

Personlig tror jeg ikke at jeg kommer å lese Moby Dick for å kunne lese "Løperne" på nytt.

Jeg har også reflektert rundt dette men behovet for å skape en meningsfull helhet av boken. Det er på en måte vår jobb som lesere å skape mening, og her gjør forfatteren det litt mer krevende enn vanlig. Jeg har nå kommet til kapittelet «Løperne», som jeg som leser tenker skal gi noen brikker til puslespillet ettersom det er kapittelet som gir boken dens (norske?) tittel. Her er det en beskrivelse av en kvinne på metrostasjonen som jeg leser som en metafor for boken: «... har en hel masse klær på seg: bukser og flere skjørt over dem, men satt sammen på en slik måte at det ene titter frem under det andre, lag på lag (...) Alt dette gir en slags estetisk mening...» Slik oppfatter jeg boken: lag på lag, usammenhengende men med en estetisk mening.

Jeg leste Moby Dick for noen år siden. En roman med svært mange digresjoner og "hval-opplysninger" etter hvert som handlingen skrider fram.
Jeg har ca. hundre sider igjen av Løperne, men ser i grunnen ikke så mange likheter mellom denne romanen og Melvilles klassiker. Begge bøkene foregår i alle fall på flere plan, og vil nok fortsette å fremstå som original og stor(?) litteratur.